Inntekter, personlig næringsdrivende, 2016

Nasjonalt nivå

Hyppighet: årlig.

Aktualitet: statistikken frigis ca. 50 uker etter referansesåret.

Ikke relevant.

Statistikkfiler med data fra selvangivelse/skattemelding, avskrivningsskjemaer, skjema for beregning av personinntekt, gevinst- og tapskonto og næringsoppgaven som har gått gjennom koplings- og estimeringsprogrammer blir lagret.

Undersøkelsen viser skattesystemets virkemåte for personlige næringsdrivende. Statistikken gir opplysninger om personlig næringsdrivendes bakgrunnstall for fastsettelse av skattbar inntekt. Her kan nevnes driftsinntekter og driftskostnader fra næringsoppgaven, opplysninger om avskrivninger og avskrivningsgrunnlag fra avskrivningsskjema og opplysninger om grunnlag for personinntekt og kapitalavkastningen fra personinntektsskjema.

Undersøkelsen har vært gjennomført årlig fra inntektsåret 1991 på oppdrag for Finansdepartementet.

Sentrale brukere er Finansdepartementet og forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå. Data fra undersøkelsen inngår i skattemodeller og benyttes til skatteforskning, fordelingsanalyser og ulike analyser av skattemodeller. I tillegg utnyttes dataene i Nasjonalregnskapet om næringsvirksomhet i husholdningssektoren.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken har sammenheng med Skattestatistikk for personer .

Statistikkloven §§ 2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

Ikke relevant.

Populasjonen er alle fysiske personer som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Selvangivelsesstatistikken angir populasjonen ved alle personer som har næringsinntekt, underskudd fra næring og/eller beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet. Tabellene skiller mellom personlig næringsdrivende som personer og som enkeltpersonsforetak.

Fra og med 2004 omfatter frigitt statistikk næringsdrivende som er bosatt i Norge og har fylt 17 år pr 31/12 i undersøkelsesåret.

Statistikken bygger på et uttrekk fra Skatteetatens register over fastsetting av formues- og inntektsskatt for personer. Uttrekket er hentet ut etter ordinær skattefastsettelse.

F.o.m. inntektsåret 2009 har det vært en større omlegging til nytt system for ligning i Skatteetaten, noe som kan ha påvirket sammenlignbarhet med tidligere årganger.

Næringsfordelingen bygger på data fra virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). T.o.m. inntektsåret 2007 er det næringsstandarden SN2002 som er gjeldende. F.o.m. inntektsåret 2008 brukes SN2007 (Standard for næringsgruppering).

Fra og med inntektsåret 2009 ble det innført fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen for enkeltpersonforetak med brutto driftsinntekter som ikke overstiger 50 000 kroner.

Utvalget omfatter fra 2003 alle næringsdrivende som har levert ligningsopplysninger elektronisk ved hjelp av Altinn.

Obligatorisk elektronisk levering av næringsoppgave fra og med 2015

Fra og med inntektsåret 2015 måtte alle næringsdrivende levere ligningsopplysninger elektronisk. Samtidig med at Skatteetaten påla elektronisk innlevering laget de også en forenklet innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle skatteforhold.

Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende hadde frem til da vært en utvalgsundersøkelse hvor elektronisk innleverte ligningsopplysninger ble vektet for å gi tall for personlig næringsdrivende i enkeltpersonforetak. Da vi fikk tilgang til alle innleverte næringsoppgaver elektronisk, ble resultatregnskapet for enkeltpersonforetak bygget på en tilnærmet fulltelling, da med unntak av de som ikke er pliktig å levere næringsoppgave på grunn av lav omsetning og fastsatt ved skjønn. Denne endringen kompliserer dermed direkte sammenligninger med tidligere år. Vi kunne blant annet se en betydelig økning på over 10 prosent i leverte næringsoppgaver innen kultur, underholdning og fritid, undervisning og informasjon og kommunikasjon.

Datainnsamlingen finner sted ved at Statistisk sentralbyrå mottar et uttrekk (to fra og med 2015) fra Skattedirektoratet. Fram til og med 2008 ble dataene mottatt fra SLN, System for Ligning av Næringsdrivende. Fra og med 2009 er dette utvidet til å gjelde alle personer. Uttrekket hentes da fra SL, System for Ligning. Fra og med 2015 hentes i tillegg data parallelt fra systemet for forenklet rapporteringsløsning.

Det blir foretatt en rekke kontroller og rettinger for å sikre konsistens i datamaterialet. Det foretas kontroller for å sikre sammenhenger innen ett enkelt skjema, mellom hovedskjema og tilleggsskjema og for å avdekke dubletter og mangelfull innrapportering. Hoveddelen av kontroll og retting foregår ved hjelp av maskinelle rutiner.

Utvalget er vektet (til og med 2014-tall, se under), og stratifisert ut i fra hovedinntektens art, næring, alder og næringsinntektens størrelse. Beregning av vekter for 2002 og tidligere er beskrevet nærmere i Notater 2001/66: Oddbjørn Haugen, Utrekning av vekter til inntekts- og formuesundersøkingane 1999. Estimeringsopplegget har som mål å gi et bilde av strukturen den bestemte årgangen og er ikke utviklet for å gi sammenhengende tidsserier.

De aller fleste beløp er omregnet til personnivå. Når det gjelder poster fra næringsoppgaven og personinntektsskjema så omfatter beløpet den samlede virksomheten, selv om deler av beløpet er en del av ektefellens beskatningsgrunnlag.

Ikke relevant

Ikke relevant

Statistikken er stort sett sammenlignbar fra 1992-2002. Mindre endringer i skattereglene i perioden, påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer ligningsopplysningen til den næringsdrivende. Blant annet skulle næringsdrivende innen primærnæring tidligere levere særskilte næringsoppgaver. Nå skal de aller fleste næringsdrivende levere samme type næringsoppgave og kun en oppgave pr. person. En del poster ble også flyttet til nye skjema. Samme år ble det foretatt endringer i SSBs innhenting av data. Tidligere ble det innhentet data for et utvalg på 5 000 næringsdrivende, mens fra 2003 ble det benyttet data for alle som leverte ligningsopplysninger elektronisk (i underkant av 100 000 næringsdrivende i 2003). Fra og med 2004 ble Transport og kommunikasjon skilt ut fra frie yrker som egen næringsgruppe. Fra samme år ble også næringsdrivende som ikke kunne næringsplasseres holdt utenfor frie yrker. Det ble også i 2004 foretatt endringer på ligningsskjemaene som påvirker sammenlignbarheten mot tidligere år. Fra og med 2008 benyttes ny næringsstandard SN2007, noe som medfører et brudd i tidsserien for næringsgruppene.

Fra 2012 ble trygdeavgift for jordbruk, skogbruk og reindrift endret til samme sats som annen næringsdrift. Ligningen kunne da ikke som tidligere skille mellom hovedinntekt fra primærnæring og annen næring, men kun om inntekten til den næringsdrivende i hovedsak er fra: 1) lønn og pensjon  2) næring