9189_om_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntind/aar
9189_om
statistikk
2007-06-27T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere;Sosiale forhold og kriminalitet
no
false

Husholdningenes inntekter, ulike grupper1996-2005

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Husholdningenes inntekter, ulike grupper
Emne: Inntekt og forbruk

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Samlet inntekt er summen av yrkesinntekt, kapitalinntekt og overføringer (blant annet pensjoner, barnetrygd og sosialhjelp).

Inntekt etter skatt er samlet inntekt minus utlignet skatt og negative overføringer (dvs. underholdsbidrag og pensjonspremie i arbeidsforhold).

Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (ekvivalentinntekt) er husholdningens inntekt etter skatt "korrigert" for ulikheter i husholdningsstørrelse og sammensetning. Når en skal sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter, for å kunne sammenligne velferdsnivået til store og små husholdninger. Disse vektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn små, for å ha tilsvarende levestandard, og det at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. boutgifter, elektrisitetsutgifter, TV, vaskemaskin, avis etc.).

EU-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

OECD-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Medianinntekten . Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Lavinntektsgrense . Definert som en ekvivalentinntekt lavere enn ulike andeler av medianinntekten, for eksempel 50, 60 eller 70 prosent av medianinntekten for alle personer.

Lavinntektsgruppe . Personer som har en årlig ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen.

Standardavvik. Mål for utvalgsvarians. Se punkt 5.3.

Husholdning
Som husholdning er regnet alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles matbudsjett .

Hovedinntektstaker
Hovedinntektstaker er den i husholdningen med høyest samlet inntekt. Dersom ingen i husholdet har inntekt, er eldste person hovedinntektstaker.

Yrkestilknyttet
Person som har lønn og/eller næringsinntekt større enn Folketrygdens minsteytelse (minstepensjon) til enslige.

Enslige forsørgere
Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er i husholdningstypen "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Par med barn i 0-17 år i laveste inntektsklasse
Par med barn i alderen 0-17 år som gruppert etter inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) befinner seg blant tidelen med lavest inntekt.

Barn under 18 år
Barn i alderen 0-17 år.

Alderspensjonister
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uførepensjonister
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som uførepensjonist ifølge NAV.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Aleneboende minstepensjonister
Personer som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger og som mottar særtillegg ifølge NAV.

Langtidssyke
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er langtidssyk. Som langtidssyke regnes personer som mottar rehabiliteringspenger, er yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Langtidsledige
Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Innvandrere
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er førstegenerasjonsinnvandrer eller født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia.

Flyktning
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er flyktning.

Sosialhjelpsmottakere
Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende under 35 år
Personer under 35 år som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger. Husholdninger bestående av kun 1 student er utelatt. Student er definert som en person som ikke er yrkestilknyttet/trygdemottaker, men som mottar studielån.

Seniorbefolkningen
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er i alderen 50-66 år.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Bakgrunn

Produksjon

Nøyaktighet og pålitelighet