Inntektsstatistikk, personer og familier, 1998

De høyeste inntektene har familier bosatt i Oslo og Akershus, mens familier bosatt i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag har de laveste inntektene.

Også blant ektepar uten barn varierer inntektene med hvor i landet en bor. Pensjonistektepar bosatt i Oslo, der hovedinntektstakeren var i aldersgruppen 67-79 år, hadde for eksempel en gjennomsnittsinntekt etter skatt som lå 27 prosent over landsgjennomsnittet for denne gruppen og hele 46 prosent høyere enn inntektsnivået til pensjonistektepar bosatt i Nord-Trøndelag. I gjennomsnitt hadde alle ektepar der hovedinntektstakeren var mellom 67 og 79 år 230 200 kroner i inntekt etter skatt. Høyest inntekt blant ektepar uten barn finner en der hovedpersonen er i aldersgruppen 45-54 år, med i gjennomsnitt 366 400 kroner.

Høyere inntekt for ektepar enn samboere

Blant familier med barn stiger familieinntekten med antall barn i familien. Ektepar med to barn hadde for eksempel en inntekt etter skatt på 452 900 kroner i 1998. Dette var 32 000 kroner høyere enn det ektepar med bare ett barn hadde, og knapt 14 000 kroner lavere enn det ektepar med tre eller flere barn hadde. Også blant samboere med felles barn øker inntekten med barnetallet.

Ektepar med barn har imidlertid en klart høyere inntekt enn det samboere med barn har. Ektepar med ett barn hadde for eksempel en inntekt etter skatt som i snitt var 77 600 kroner høyere enn det samboere med ett barn hadde. Forskjellen mellom samboere og ektepar skyldes blant annet at samboere har yngre barn enn ektepar og at yrkesaktiviteten derfor er noe lavere. Mens for eksempel samboere med to barn i gjennomsnitt hadde 431 600 i samlet yrkesinntekt, var tilsvarende tall 541 700 kroner for ektepar med to barn.

Den dominerende inntektskilden for både ektepar og samboere med barn er yrkesinntekter. For ektepar med to barn utgjorde lønn og næringsinntekter til sammen 86 prosent av den samlede familieinntekten, mens tilsvarende tall for samboere var 85 prosent. Den nest viktigste inntektskilden for barnefamiliene er overføringer. Overføringene utgjorde en noe større del av samlet familieinntekt for samboere med tre eller flere barn (17 prosent) enn for de andre barnefamiliene.

Tabeller:

• Tabell 1 Inntektsregnskap for bosatte personer. Sum i millioner kr. 1993-1998
• Tabell 2 Inntektsregnskap for bosatte personer. Antall personer med beløp. 1993-1998
• Tabell 3 Inntektsregnskap for familier, etter familietype. Gjennomsnitt. 1998. Kroner
• Tabell 4 Inntektsregnskap for ektepar uten hjemmeboende barn, etter hovedpersonens alder. Gjennomsnitt. 1998. Kroner
• Tabell 5 Inntekt etter skatt for familier, etter familietype og fylke. Gjennomsnitt. 1998. Kroner
• Tabell 6 Inntekt etter skatt for ektepar uten hjemmeboende barn, etter hovedpersonens alder og fylke. Gjennomsnitt. 1998. Kroner