Innhald
Publisert:
Du er inne i ei arkivert publisering.
Barnefamilienes inntekt øker mest i Oslo
Ektepar og samboerpar med felles barn bosatt i Oslo og Akershus har hatt bedre inntektsutvikling på 1990-tallet enn tilsvarende barnefamilier i andre fylker.
Mellom 1993 og 1999 økte gjennomsnittlig inntekt etter skatt for barnefamiliene som bodde i Akershus og Oslo med henholdsvis 25 og 26 prosent, målt i faste priser. Tilsvarende tall for hele landet var 21 prosent. Svakest inntektsutvikling hadde par med barn i Troms og Finnmark, med en økning på henholdsvis 15 og 11 prosent.
Det er også blant barnefamiliene i Oslo og Akershus vi finner de høyeste gjennomsnittsinntektene. Aller høyest inntekt hadde barnefamilier bosatt i Oslo. I 1999 hadde ektepar eller samboere med barn i dette fylket en gjennomsnittlig inntekt etter skatt på 535 800 kroner. Dette var nesten 74 000 kroner mer enn landsgjennomsnittet, og om lag 127 000 kroner mer enn det tilsvarende barnefamilier bosatt i Nord-Trøndelag hadde, som er det fylket med lavest gjennomsnittsinntekt.
Mange med høy inntekt i Oslo ...
I Oslo hadde 36 prosent av alle par med barn en familieinntekt etter skatt som var høyere enn 500 000 kroner i 1999. Denne andelen var enda høyere blant par med barn bosatt i Akershus, der mer enn 4 av 10 hadde en så høy inntekt. Til sammenligning hadde bare 17 prosent av alle par med barn så høy inntekt i Nord-Trøndelag.
... men også mange med lav inntekt
I Oslo var det imidlertid også relativt mange barnefamilier som hadde lave inntekter. Nærmere 5 prosent av alle par med barn i Oslo hadde en inntekt etter skatt som var lavere enn 200 000 kroner. Til sammenligning gjaldt dette bare for 1 prosent av tilsvarende familier i Sogn og Fjordane, som var det fylket der færrest hadde så lav inntekt. På landsbasis hadde 2 prosent av alle par med barn mindre enn 200 000 kroner i familieinntekt etter skatt i 1999.
De langt fleste barnefamiliene hadde likevel en betydelig høyere inntekt enn dette. I 1999 hadde 6 av 10 par med barn en gjennomsnittlig familieinntekt etter skatt på mellom 300 000 og 500 000 kroner.
Tabeller:
- Tabell 1 Inntektsregnskap for bosatte personer. 1993-1999. Millioner kroner
- Tabell 2 Inntektsregnskap for bosatte personer. Antall personer med beløp. 1993-1999
- Tabell 3 Inntektsregnskap for familier, etter familietype og antall barn i familien. Gjennomsnitt. 1999. Kroner
- Tabell 4 Inntektsregnskap for ektepar uten barn, etter hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt. 1999. Kroner
- Tabell 5 Inntekt etter skatt for familier, etter antall barn i familien og fylke. Gjennomsnitt. 1999. Kroner
- Tabell 6 Inntekt etter skatt for ektepar uten hjemmeboende barn, etter hovedinntektstakerens alder og fylke. Gjennomsnitt. 1999. Kroner
- Tabell 7 Inntekt etter skatt for ektepar uten barn, etter fylke. Gjennomsnitt i 1999-kroner og indeks for faste priser. 1993-1999
- Tabell 8 Inntekt etter skatt for ektepar med barn og samboerpar med felles barn, etter fylke. Gjennomsnitt i 1999-kroner og indeks for faste priser. 1993-1999
- Tabell 9 Antall og andel ektepar uten barn, etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 1999
- Tabell 10 Antall og andel ektepar med barn og samboerpar med felles barn, etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 1999
- Tabell 11 Hovudpostar frå inntektsrekneskapen. Busette folketrygdpensjonistar 17 år og over, etter pensjonsstatus og kjønn. Med og utan minstepensjon. Gjennomsnitt i kroner. 1999
- Tabell 12 Hovudpostar frå formuesrekneskapen. Busette folketrygdpensjonistar 17 år og over, etter pensjonsstatus. Med og utan minstepensjon. Gjennomsnitt i kroner. 1999
Statistikken blir no publisert saman med Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42