Inntektsstatistikk, personer og familier, 2002

Ulike skattefrie kontantstønader utgjorde 34,3 milliarder kroner i 2002. Den største stønaden er barnetrygden på 14,9 milliarder kroner. Sammen med kontantstøtten på 2,9 milliarder utgjør disse to stønadene til barnefamiliene alene nesten 52 prosent av de samlede skattefrie overføringene. De resterende overføringene består hovedsakelig av studiestipend fra Statens Lånekasse for Utdanning (16 prosent), økonomisk sosialhjelp (13 prosent), grunn- og hjelpestønad (8 prosent) og bostøtte (5 prosent).

Barnetrygd og kontantstøtte har størst betydning for enslige forsørgere

Hos enslige forsørgere utgjør barnetrygden og kontantstøtten en viktig del av familiens samlede inntekt. Enslige forsørgere mottar utvidet barnetrygd. De to stønadene øker i betydning med økende antall barn. For enslige forsørgere med 1 barn er andelen av samlet inntekt 9 prosent, mens for de med tre eller flere barn er andelen 12 prosent. For par med barn har barnetrygden og kontantstøtten en langt mindre inntektsmessig betydning. Blant ektepar med barn har barnetrygden og kontantstøtten en gjennomsnittlig andel på 2 prosent av familiens samlede inntekt, mens tilsvarende andel for samboerpar med felles barn er i underkant av 5 prosent.

Stor spredning i inntekt blant barnefamiliene

Blant parfamilier med barn hadde nesten halvparten (47 prosent) en inntekt etter skatt på 500 000 kroner eller høyere i 2002. Med parfamilier menes her ektepar med barn og samboerpar med felles barn. Blant enslige forsørgere var det 3 prosent som hadde en så høy inntekt. Om lag hver femte enslige forsørger hadde en inntekt etter skatt på under 200 000 kroner i 2002.

Norske barnefamilier har høyest inntekt i Norden

Inntektsnivået blant norske barnefamilier er relativt høyt sammenlignet med tilsvarende grupper i våre naboland. En nordisk sammenligning for 2000 viser at blant par med barn er det bare de danske familiene som har et tilnærmet like høyt inntektsnivå. Svenske og finske par med barn har et inntektsnivå på 70-80 prosent av det norske par med barn har. Også enslige forsørgere i Norge har et høyere inntektsnivå sammenlignet med eneforsørgere i andre nordiske land. Det er likevel viktig å understreke at de nordiske forskjellene nok er mindre enn hva inntektsstatistikken tilsier. I Norge blir en stor del av de offentlige ytelsene til barnefamiliene gitt i form av kontantytelser, mens andre nordiske land som Danmark og Sverige, i større grad gir slike ytelser i form av offentlige tjenester.

Tabeller:

• Tabell 1 Inntektsregnskap for bosatte personer i løpende kroneverdi. 1996-2002. Millioner kroner
• Tabell 2 Inntektsregnskap for bosatte personer. Antall personer med beløp. 1996-2002
• Tabell 3 Inntektsregnskap for familier, etter familietype og antall barn i familien. Gjennomsnitt. 2002. Kroner
• Tabell 4 Inntektsregnskap for enslige forsørgere med utvidet barnetrygd etter antall barn. Gjennomsnitt. 2002. Kroner
• Tabell 5 Inntektsregnskap for enslige forsørgere. 2001 og 2002. Gjennomsnitt i 2002-kroner, prosent og antall med beløp
• Tabell 6 Gjennomsnittlig disponibel inntekt per forbruksenhet (E=0,5), for ulike husholdningstyper med barn, og der hovedinntektstakeren er i aldersgruppen 20-44 år. KKP-Euro. Par med 2 barn i Norge=100. 2000