6 av 10 i arbeid eller utdanning fem år etter endt introduksjonsprogram

57 prosent av kvinnene som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2011 var i jobb og/eller i utdanning fem år etterpå. Blant menn var det tilsvarende tallet 66 prosent, ifølge rapporten Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2011–2015.

– Mens andelen som kommer seg i jobb og/eller utdanning blant kvinner, øker i årene etter avsluttet program, er det motsatte tilfelle blant menn. Her er andelen helt stabil eller faktisk nedadgående, sier seniorrådgiver Harald Lunde i Statistisk sentralbyrå (SSB).

«I jobb» eller «sysselsatt» som det heter i statistikken, betyr i denne sammenhengen å utføre inntektsgivende arbeid minst én time i uken.

Det er et nasjonalt mål at minst 70 prosent av de tidligere deltakerne skal være i arbeid eller utdanning innen ett år etter avsluttet program.

Mange er overkvalifisert

Blant de deltakerne som kommer seg ut på arbeidsmarkedet innen ett år etter avsluttet program, jobber de fleste i salgs- og serviceyrker eller som renholdere og hjelpearbeidere.

Selv blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning er det få som innehar andre typer yrker, for eksempel lederyrker eller yrker med krav til høyere utdanning.

– Så mange som 90 prosent av dem med universitets- eller høyskoleutdanning ser ut til å kunne være overkvalifisert til jobben sin, ved at de er ansatt i yrker uten krav til høyskoleutdanning året etter avsluttet introduksjonsprogram, forteller Lunde.

Klart flest kvinner med ukjent status

Hvis vi ser på de to siste årene rapporten tar for seg, 2014 og 2015, var 58 prosent av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014, i jobb og/eller i utdanning ett år etterpå. For dem som gikk ut i 2015, lå andelen på 61 prosent.

Somaliere og eritreere var i klart flertall blant dem som gikk ut disse årene. Tallet på deltakere fra Syria gikk kraftig opp mellom 2014 og 2015.

– Det er i det store og hele relativt unge mennesker som deltar på programmet. Nesten 90 prosent av dem som gikk ut i 2014 og 2015, var under 45 år, påpeker Lunde.

Med «annen eller ukjent status på arbeidsmarkedet» menes personer som verken er sysselsatt, under utdanning, registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak. 31 prosent av 2014-kullet falt i denne kategorien ett år etter at de gikk ut av programmet.

– Kvinnene er i klart flertall i kategorien annen eller ukjent status. 41 prosent av alle kvinnelige deltagere er registrert her, mens det gjelder 21 prosent av mennene, sier Lunde i SSB.

Det var flere kvinner enn menn blant de 28 prosentene i kategorien «annen eller ukjent status» også i 2015-kullet. Mottakere av sosialhjelp og personer det ikke finnes opplysninger om, dominerer.

Sysselsatt – men hvor mye?

43 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2014 var sysselsatt ett år etterpå. Men hvor mye jobber de som er sysselsatt?

Tallene fra rapporten viser at 46 prosent hadde en avtalt arbeidstid på 30 timer i uka eller mer. Dette gjelder i større grad menn enn kvinner. I den øvrige befolkningen mellom 20 og 50 år, som det er naturlig å sammenligne med, jobbet 81 prosent 30 timer i uken eller mer.

– For 2014-kullet er det afghanske menn som kommer best ut. Her jobber 33 prosent 30 timer eller mer i uken. Somaliske kvinner havner derimot på bunnen med kun 4 prosent, forteller Lunde.

Av dem som avsluttet programmet i 2015 og var sysselsatt, hadde 53 prosent en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer i uken.

– Somaliske kvinner ligger også på bunn når det gjelder 2015-kullet – fortsatt med en andel på 4 prosent. Her var det imidlertid etiopiske menn på topp med 41 prosent, sier Lunde.

19 prosent har en avtalt arbeidstid på under 10 timer per uke, både for dem som avsluttet i 2014 og 2015.

– De sysselsatte kan være under utdanning i tillegg til at de arbeider. Andelen som utdanner seg, er noe større blant de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet enn i befolkningen for øvrig, påpeker Harald Lunde.

Målt i andel av alle deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet de to årene, jobbet 18 prosent av 2014-kullet 30 timer i uken eller mer, mens dette gjaldt 23 prosent av 2015-kullet.

Overføringer utgjør mer enn en tredel av husholdningsinntekten

Andel yrkesinntekt av samlet inntekt gir oss en indikator på tilknytningen til arbeidslivet, og sier noe om hvorvidt husholdningene klarer å underholde seg selv.

– Yrkesinntekten øker som andel av samlet inntekt i årene etter endt program for deltakere som avsluttet programmet i perioden fra 2011 til 2015.

Blant dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2011 økte yrkesinntekt som andel av samlet inntekt fra 50 prosent året etter avsluttet program til 63 prosent etter 5 år.

Dette betyr at selv fem år etter avsluttet program utgjør overføringer fra det offentlige 37 prosent av husholdningsinntektene.