Arbeidsinnvandringen fortsetter å falle

Den årlige innvandringsstrømmen har variert over tid. I perioden 1990-2016 har 789 000 ikke-nordiske statsborgere kommet til Norge. Det var noen markerte svingninger i perioden som primært skyldtes økt antall flyktninger knyttet til krig og konflikter i ulike deler av verden. I 2005 kom det for første gang flere arbeidsinnvandrere enn personer som fikk beskyttelse. 2006 var et krysningspunkt, med arbeids- og familieinnvandring på omtrent samme nivå, og etter 2006 var det arbeidsinnvandringen som dominerte migrasjonsbildet frem til i fjor. Flyktningstrømmen til Europa høsten 2015 brakte mange flyktninger fra Syria til Norge og gjorde flukt til den nest største innvandringsgrunnen. Familieinnvandrere var med knapp margin den største gruppen i 2016. Denne type innvandring har holdt seg stabilt de siste tre årene på rundt 16 500 innvandringer.

Arbeidsinnvandringen går mest ned

Etter EU-utvidelsen i 2004 har antallet arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, vært i sterk vekst. Finanskrisen satte en midlertidig demper på veksten i 2009, før det ble satt en foreløpig rekord i 2011 med 26 700 nye arbeidsinnvandrere. Etter dette har vi sett en jevn nedgang. 14 400 personer registrerte seg som arbeidsinnvandrere i 2016 – noe som er 3 700 færre sammenlignet med året før.

Arbeidsinnvandringen sank omtrent 21 prosent fra 2015 til 2016. I samme periode økte innvandringen på grunn av flukt med 64 prosent.

Fortsatt flest fra Polen

Sammenlignet med året før gikk arbeidsinnvandringen blant statsborgere fra de største arbeidsinnvandrerlandene Polen og Litauen ned med henholdsvis 22 og 26 prosent. Polakker var fortsatt den klart største gruppen med 4 100 nye arbeidsinnvandrere. I absolutte tall utgjorde dette likevel 1 100 færre arbeidsinnvandringer fra Polen i forhold til 2015. Polen var også den nest største gruppen blant familieinnvandrede.1 400 nye polske statsborgere kom til Norge i løpet av 2016 på grunn av familierelasjoner med en referanseperson bosatt i Norge.

Syv av ti arbeidsinnvandrere er fortsatt i landet

Langt fra alle innvandrere som kommer til Norge, forblir her livet ut, men utflyttingsmønsteret varierer sterkt med innvandringsgrunn. Det er blant personer som har kommet på utdanningstillatelse i perioden 1990–2016, vi finner den minste andelen som fortsatt var bosatt i Norge ved utgangen av 2016 – kun 38 prosent. Tilsvarende andel bosatte blant arbeidsinnvandrere er 70 prosent.

Andelen bosatte arbeidsinnvandrere synker synlig etter noen år. Blant dem som kom til Norge i 1990, var bare hver fjerde bosatt i landet i 2016. Seks av ti arbeidsinnvandrere som kom på begynnelsen av 2000-tallet, har gjenutvandret.