1 av 3 gårdbrukere uten jordbruksinntekt

Publisert:

I 2017 var 31 prosent av gårdbrukerne uten positiv jordbruksinntekt. Samtidig utgjorde næringsinntekten fra jordbruket minst halvparten av samlet bruttoinntekt for 28 prosent av gårdbrukerne.

Jordbruksbedriftene varierer mye i både størrelse og produksjon. Her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er en viktig årsak til variasjonen i næringsinntekter og gjeld, viser nye tall fra statistikken Gårdbrukernes inntekter og gjeld.

I 2017 utgjorde samla bruttoinntekt 662 000 kroner per gårdbruker. Av dette var 201 000 kroner næringsinntekt fra jordbruket. Det er en økning på 10 000 kroner fra året før. Lønnsinntektene var i gjennomsnitt 276 000 kroner, mens øvrige inntekter utgjorde 185 000 kroner. Øvrige inntekter omfatter næringsinntekter fra skog og ev. andre næringer, trygdeytelser, kapitalinntekter o.l.

Figur 1. Gjennomsnittlige inntekter for gårdbrukere, etter type inntekt

Pensjoner, kapital- inntekter og lignende Andre nærings- inntekter Lønn Næringsinntekt fra jordbruk
2007 73561 54627 175164 136316
2008 70749 58086 191718 147410
2009 55996 56315 200011 136281
2010 63126 59281 207508 154845
2011 75264 63798 218232 154009
2012 84420 69158 230554 162291
2013 91522 69521 243133 165068
2014 101352 71571 255350 173693
2015 113716 73302 263734 191557
2016 108625 75669 269256 190107
2017 110793 74075 276342 200570

Store variasjoner i jordbruksinntektene

Jordbruksbedriftene blir klassifisert etter driftsformer, og jordbruksinntektene varierer mye mellom de ulike driftsformene. Gårdbrukerne med driftsformen sau hadde lavest næringsinntekt fra jordbruket med gjennomsnitt på 84 000 kroner. Tilsvarende tall for gårdbrukere med driftsformer som melkeproduksjon på storfe og svin/fjørfe utgjorde mer enn 400 000 kroner.

For 3 av 4 gårdbrukere med melkeproduksjon på storfe var næringsinntekten fra jordbruket større enn andre inntekter. Kornprodusentene hadde i 2017 en jordbruksinntekt på 117 000 kroner, og mindre enn 1 av 10 hadde jordbruket som hovedinntektskilde. På gårdsbruk med driftsformene sau, øvrige jordbruksvekster og øvrige grovfôretende dyr er mer enn 40 prosent av gårdbrukerne uten positiv jordbruksinntekt.

Figur 2. Gårdbrukernes næringsinntekt fra jordbruk, etter driftsform. 2017

Uten positiv jordbruksinntekt 1-99999 kroner 100000-399999 kroner 400000- kroner
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon 31.5 23.4 22.9 22.2
Blandet husdyrproduksjon 18.1 9.3 29.4 43.2
Blandet planteproduksjon 24.6 17.9 24.7 32.9
Svin og fjørfe 12.5 12.6 31.6 43.4
Øvrige grovfôretende dyr 47.2 23.0 20.2 9.7
Sau 41.3 33.4 21.1 4.2
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon 6.7 5.2 34.8 53.3
Storfe kjøttproduksjon 31.5 26.6 30.6 11.2
Storfe mjølkeproduksjon 6.1 6.5 41.3 46.3
Hagebruksvekster 27.4 21.6 26.9 24.1
Øvrige jordbruksvekster 43.3 28.7 17.4 10.6
Korn og oljevekster 36.0 34.3 23.2 6.6
I alt 31.0 24.7 26.4 17.9

Samlet gjeld litt ned

Gårdbrukerne hadde i 2017 en samlet gjeld på 82,3 milliarder kroner. Dette er 820 millioner mindre enn året før. Gjelda per gårdbruker var 2,16 millioner kroner, en økning på 25 000 kroner fra året før.

Gjeld per gårdbruker varierte fra 1,3 millioner kroner for bruk med driftsformen sau til over 5 millioner for bruk med driftsformene svin/fjørfe og blanda husdyrproduksjon. Renteutgiftene for 2017 utgjorde 2,6 milliarder kroner, eller 67 000 kroner per gårdbruker.

Figur 3

Figur 3. Gårdbrukernes gjeld, etter driftsform. 2017

Disse inngår i statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger fra skattestatistikk for personer og omfatter jordbruksbedrifter (gårdsbruk) drevet av personlig bruker. Av i alt 41 338 jordbruksbedrifter i 2017 inngår 38 037 enheter med personlig bruker i statistikkgrunnlaget.

Renteutgifter og gjeld

Fradrag som blant annet renteutgifter, er ikke trukket fra inntektene. Datamaterialet som statistikken bygger på gir ikke mulighet til å skille mellom næringsgjeld og privatgjeld.

Les også på ssb.no