Bare opptur for oppdrett?

På begynnelsen av 1970-tallet var fiskeoppdrett en tilleggsnæring til jordbruket langs kysten av Norge, og hadde liten økonomisk betydning for landet. Bøndene hadde en konsesjon hver, og konsesjonstallet var identisk med antall oppdrettsenheter. På begynnelsen av 1990-tallet skjedde en omfattende omstrukturering av næringen da reglene for eierskap ble liberalisert. Konsesjonene ble konsentrert i større selskaper, og produksjonen av oppdrettsfisk fortsatte å øke. Fra 1992 til 1993 økte den solgte mengden matfisk med 25 prosent, og fra 1993 til 1994 med 32 prosent. Foreløpige tall viser at det ble solgt godt over 400 000 tonn norsk oppdrettsfisk i 1998.

Laks har tradisjonelt vært den suverent viktigste fiskearten i oppdrettsnæringen her i landet, og i 1992 utgjorde laks nesten 95 prosent av den totale mengden som ble solgt. Oppdrett av regnbueørret har imidlertid økt vesentlig i omfang de senere årene, og sto for over 11 prosent av totalmengden som ble solgt i 1998.

Andre fiskearter

Andre fiskearter er også gjenstand for oppdrett i Norge, men i betydelig mindre skala. I 1992 var det kun 0,3 prosent av den solgte mengden som verken var laks eller regnbueørret. I 1997 var andelen fortsatt 0,3 prosent. Optimismen er likevel stor når det gjelder utviklingsmulighetene for oppdrett av torsk, kveite og ikke minst skalldyr.

Produksjonen av oppdrettsfisk i oppdrettsanleggene blir stadig mer effektiv. I forbindelse med produksjon av laks og regnbueørret ble det i 1997 utført 15 prosent flere timeverk enn i 1992. I samme periode økte den årlige solgte mengde med 180 prosent.

Rømlinger

Oppdrettsvirksomhetens rivende utvikling har medført miljøproblemer. I dag blir som regel rømming av oppdrettsfisk definert som det alvorligste problemet. Ifølge oppgaver fra oppdretterne rømte 498 000 oppdrettslaks fra matfiskanlegg i 1993. Selv om økningen ikke har vært stor (506 000 i 1997), er tallene betydelig høyere enn målet som myndighetene har satt innen utgangen av år 2000.

Sykdom

Sykdomsutviklingen i oppdrettsnæringen har siden 1993 vært meget positiv. Frem til 1992 ble det brukt betydelige mengder antibakterielle midler. Etter 1992 sank forbruket betraktelig, og i dag utgjør forbruket av antibiotika til fisk en ubetydelig del av det totale forbruket i Norge.

Lakselus påfører i dag oppdrettsnæringen store økonomiske tap. Konsentrasjonen av lus har evne til å blomstre opp i områder hvor tettheten av vertsfisk er stor. Det er en berettiget frykt for at massiv forekomst av lus er en av flere faktorer som svekker ville bestander av laksefisk.

Høy eksportverdi

Det er stor optimisme innad i næringen. Den årlige eksportverdien av oppdrettsfisk nærmer seg 10 milliarder kroner, og mange av aktørene mener at det er grunnlag for en videre omfattende vekst og mangedobling av produksjonen. Så spørs det hvordan naturgitte forhold, marked og ikke minst andre brukerinteresser langs kysten vil reagere på den videre oppturen?

 

Kilder:

• NOS Fiskeoppdrett, Statistisk sentralbyrå.
• Direktoratet for naturforvaltning, 1999. Miljømål for norsk oppdrettsnæring. Nye miljømål for perioden 1998-2000. - DN-rapport 1999-1.