Bonden sprer 125 000 tonn nitrogen på åker og eng

For å kunne høste gode avlinger er det nødvendig å tilføre gjødsel. Nitrogen og fosfor er sentrale næringsstoffer for planter, men kan skape belastninger for miljøet dersom de havner på avveie. Ammoniakkutslipp til luft og overgjødsling av vassdrag er eksempler på dette. Hvordan gjødsla blir disponert ved lagring og spredning, er altså avgjørende både for lønnsomhet, ressursutnyttelse og miljøpåvirkninger. Statistisk sentralbyrå gjennomførte en undersøkelse om gjødselressurser i jordbruket i 2013. De første resultatene fra undersøkelsen presenteres i denne artikkelen.

Nærmere 90 prosent av jorda gjødsles

I alt ble det tilført gjødsel på 89 prosent av jordbruksarealet i 2013. Tilnærmet alt areal hvor det ble dyrket korn- og oljevekster, potet og grønnsaker, fikk tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel. I en del tilfeller ble begge gjødseltypene brukt. Videre fikk 91 prosent av eng tilført gjødsel, mens bare to tredjedeler av innmarksbeitene ble gjødslet. Eng som ikke blir gjødslet, er nok i hovedsak areal som kan klassifiseres som overflatedyrket eng. Dette er areal som er ryddet og jevnet på overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite er arealer som nyttes til beite, men ikke kan høstes maskinelt. Typiske innmarksbeiter kan være ravinedaler og setervoller som er dominert av grasarter. Eng og innmarksbeite utgjør en stor del av det totale jordbruksarealet i Norge, og disse arealtypene sto for 64 prosent av arealet som ble tilført gjødsel.

3,7 millioner dekar med husdyrmøkk

Det samlede jordbruksarealet som ble gjødslet, utgjorde 8,3 millioner dekar. Av dette ble det brukt mineralgjødsel på 7,6 millioner dekar og husdyrgjødsel på 3,7 millioner dekar. For husdyrprodusenter er husdyrgjødsla en svært viktig ressurs. Når man bruker lagringsmetoder og spredeteknikker som hindrer tap av ammoniakk og lystgass, kan det meste av næringen i husdyrgjødsla tilbakeføres til jorda. I 2013 ble det spredd husdyrgjødsel på over halvparten av engarealet, mens 81 prosent av areal med andre grovfôrvekster ble tilført husdyrgjødsel. I grønnsakdyrkingen er det viktig å tilføre nøyaktige mengder næringsstoffer for å få gode avlinger av riktig kvalitet. I så måte kan det være krevende å bare bruke husdyrgjødsel fordi næringsinnholdet i husdyrgjødsla er avhengig av blant annet husdyrslag, rase, fôringssystem og driftsform. Ser vi på alle de undersøkte grønnsaksvekstene, ble mindre enn 15 prosent av arealet tilført husdyrgjødsel.

To tredjedeler fra mineralgjødsel

Mineralgjødsel finnes i ulike varianter som er tilpasset næringsbehovet til de ulike vekstene. Både mineral- og husdyrgjødsel kan regnes om til mengde næringsstoffer i form av nitrogen og fosfor som inngår. Fra undersøkelsen er det beregnet at det i alt ble tilført 124 700 tonn nitrogen (total-nitrogen) og 15 200 tonn fosfor i 2013. Drøyt to tredjedeler av nitrogenmengden som ble spredd på jordene, kom fra mineralgjødsel. Når det gjelder grønnsaksvekstene, potet, høsthvete og havre, kom mer enn 90 prosent av tilført nitrogen fra mineralgjødsel.

Fosfor er en begrenset naturressurs som i hovedsak utvinnes fra fosforgruver i Nord-Afrika, Canada, Kolahalvøya og Florida. I 2013 ble det tilført 7 900 tonn fosfor fra mineralgjødsel og 7 300 tonn fosfor fra husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel er dermed en viktig fosforkilde med en andel på 48 prosent av totalt tilført fosfor. Husdyrprodusenter med grovfôretende dyr som storfe, sau, geit og hest utnytter normalt eng til slått og beite. Det meste av husdyrgjødsla blir brukt på denne enga for å få gode beiter og næringsrikt fôr til vinteren. I alt kom 58 prosent av fosformengden spredd på eng fra husdyrgjødsel, mens 38 prosent av nitrogenmengden kom fra husdyrgjødsel.

Mest nitrogen til Rogalands enger

For å være berettiget tilskudd fra staten må alle gårdbrukere ha en gjødselplan. Gjødselplanen er et verktøy for å tilpasse gjødselmengden til blant annet vekst, avlingsnivå, driftsform, jordtype og klima. Mengden gjødsel som tilføres jorda, vil dermed variere fra jorde til jorde, og ikke minst mellom landsdeler og driftsformer. Eng er den største arealkategorien vi har i det norske jordbrukslandskapet, og enga utgjorde drøyt halvparten av det totale gjødslede arealet. For landet under ett ble det i snitt tilført 17,7 kg nitrogen per dekar eng. Rogaland hadde det høyeste snittet med 19,2 kg nitrogen per dekar, mens bøndene på Østlandet i snitt tilførte enga 16,6 kg nitrogen. Blant de ulike driftsformene har intensive produksjoner som produksjon av melk et langt høyere snitt (21,7 kg N/dekar) enn produksjoner med sau, geit eller hest (13,3 kg N/dekar), som er mer ekstensive driftsformer.

Poteten vil ha mye fosfor og kalium

God utnyttelse av næringsstoffene er et viktig mål i all plantedyrking. Det er viktig både for lønnsomheten og for å hindre tap av næringsstoff til omgivelsene. Hvete gir normalt gode avlinger, og det investeres generelt mer i gjødsel for å få en kvalitet som gir mathvete. Resultatene fra undersøkelsen viser at det blant kornslagene i snitt ble tilført mest nitrogen per dekar i høsthvete og vårhvete med henholdsvis 15,3 kg og 14,0 kg per dekar. Lavest snitt var det for havre der det ble tilført 11,3 kg nitrogen og 1,4 kg fosfor per dekar.

Dyrking av potet krever langt mer fosfor og kalium enn for eksempel vekster som korn og eng. I snitt ble det tilført 12,3 kg nitrogen, 4,6 kg fosfor og 15,6 kg kalium på areal av potet som ble gjødslet. Hedmark og Oppland er regionen hvor det dyrkes mest potet, og i snitt ble det tilført mest fosfor her, 4,7 kg per dekar.

Mer bruk av gjødselkum

Jordbruket er en betydelig kilde til utslipp av ammoniakk og lystgass. Når husdyrgjødsla lagres, tapes nitrogen til luft, og i tillegg skjer tap av nitrogen ved spredning av gjødsel. Lager for husdyrgjødsel som er tette, har langt mindre tap enn lager som er i direkte kontakt med luft. Gjødselkjeller for bløtgjødsel er den vanligste lagertypen i jordbruket. Denne typen lager er relativt tett, men frigivning av nitrogen kan ha sammenheng med hva slags gulvskille det er mellom kjelleren og husdyrrommet. I 2013 ble 56 prosent av gjødsla, målt som gjødseldyrenheter , lagret i gjødselkjeller for bløtgjødsel. Dette er en nedgang på 11 prosentpoeng fra år 2000. Langt mer av husdyrgjødsla blir nå lagret i utendørs gjødselkum. I 2000 ble 9 prosent lagret i gjødselkum, mens andelen var økt til 20 prosent i 2013. Hele 69 prosent av gjødsla som ble lagret i gjødselkum, ble oppbevart i kummer uten tak eller annet dekke.

Gjødsla pløyes ned raskere enn før

Høst eller vår blir husdyrgjødsel spredd på åker som skal pløyes eller harves. Da er det viktig at det ikke går lang tid fra spredningen til nedmoldingen. Denne jorda har ikke plantedekke og røtter som raskt kan ta opp næringen som tilføres. Det er derfor viktig at gjødsla blir blandet inn i jorda så raskt som mulig for å hindre tap av næringsstoff. I 2013 ble gjødsla på 30 prosent av arealet blandet inn i jorda innen fire timer etter at den ble spredt. Tilsvarende andel i 2000 var 16 prosent. Bare 13 prosent av arealet av åpen åker tilført husdyrgjødsel ble pløyd eller harvet senere enn 12 timer etter spredningen. I 2000 lå husdyrgjødsla på åkeren mer enn 12 timer på nesten en fjerdedel av arealet før den ble blandet inn i jorda.