Bruk av gjødselressurser i jordbruket 2018

Gjødselressurser har stor betydning for jordbruket, både i forhold til økonomi, agronomi og miljøpåvirkning. Forrige undersøkelse om lagring og bruk av gjødselressurser ble gjennomført i 2013. Det ble den gang anbefalt at det blir gjennomført tilsvarende undersøkelser med 5 års mellomrom. Landbruks-direktoratet, Landbruks- og matdepartementet og Miljødirektoratet har meldt behov for en hyppigere kunnskapsoppdatering som grunnlag for å sette inn tiltak for å ivareta forpliktelser i Kyotoprotokollen, Gøteborgprotokollen, nitratdirektivet, vanndirektivet, samt arbeidet med ny husdyrgjødselforskrift. Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet har meldt behov for oppdatert datagrunnlag for utslipps¬regnskapet til luft og for utvikling av regionale næringsstoffbalanser for jordbruket.

Statistisk sentralbyrå har for 2018 gjennomført en utvalgsbasert undersøkelse for å kartlegge bruk av mineral- og husdyrgjødsel i følgende vekster: Fulldyrka eng, overflatedyrka eng, innmarksbeite, potet, høsthvete, havre, bygg, vårhvete, oljevekster, andre grovfôrvekster, brokkoli/blomkål, gulrot og løk. Til sammen dekket disse vekstene om lag 96 prosent av totalt jordbruksareal i drift i 2018. Videre tar undersøkelsen for seg praksis rundt lagring og spredning av husdyrgjødsel. Populasjonen for undersøkelsen bestod av 34 249 jordbruksbedrifter med minst 5 gjødseldyrenheter og/eller minst 50 dekar jordbruksareal i drift, og fra populasjonen ble det trukket et utvalg på 5 260 bedrifter. Undersøkelsen hadde opplysningsplikt og oppnådde en svarprosent på 97.

Undersøkelsen viser at det ble gjødslet minst én gang på 8,5 millioner dekar, eller 89 prosent av jordbruksarealet som inngikk i undersøkelsen i 2018. Mineralgjødsel ble brukt på 83 prosent, og husdyrgjødsel på 42 prosent av jordbruksarealet. Det er beregnet at totalt 132 730 tonn nitrogen (tot-N), 15 600 tonn fosfor (P) og 71 720 tonn kalium (K) ble tilført jordbruksarealet i 2018. Hoveddelen av husdyrgjødsla ble spredt med breispreder, og 72 prosent av jordbruksarealet ble tilført husdyr¬gjødsel. Arealet hvor husdyrgjødsel ble spredt med stripespreder eller ved nedfelling, noe som reduserer ammoniakktapet ved spredning, har økt fra 8 prosent i 2013 til 16 prosent i 2018. For husdyrgjødsel som blir spredt på åpen åker, er tid fra spredning til nedmolding av stor betydning for tap av ammoniakk og lystgass. I 2018 ble 41 prosent av arealet moldet ned innen fire timer, mens tilsvarende andel i 2013 var 28 prosent.

Undersøkelsen kartla lagring av gjødsel fra storfe, svin, sau, geit, hest og fjørfe. I alt utgjorde brutto lagret gjødsel i nitrogen (tot-N) 69 520 tonn i 2018. Lagring av gjødsel fra storfe utgjorde den største delen, med 69 prosent. Mesteparten av storfegjødsla ble lagret i gjødselkjeller for bløtgjødsel. Bruk av gjødselkum for lagring av gjødsel fra storfe og gris har økt noe, fra 18 prosent i 2013 til 21 prosent i 2018. Dekke på utendørs gjødselkum bidrar til mindre tap av nitrogen til luft og til mindre luktplager. I alt hadde 22 prosent av brutto lagret gjødsel i kum, silo eller lagune, målt som totalt nitrogen (tot-N), dekke i 2018.