Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2003

Målsetninger om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler er nedfelt i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 1998-2002, og videreført i den nye handlingsplanen for perioden 2004-2008 (Landbruksdepartementet). Målene er også nedfelt i Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan 2001-2004.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en postal utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av plantevernmidler i jordbruket i 2003, som er en oppfølgning av en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført for førte gang i 2001. Resultatene fra undersøkelsene vil være et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler.

Undersøkelsen gjaldt vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet ca. 97 prosent av det totale jordbruksarealet i drift i 2003.

Basispopulasjonen for undersøkelsen var de 54 900 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 2003, fratrukket 1 200 jordbruksbedrifter med hovedsakelig økologisk produksjon eller under omlegging til slik produksjon. Bruttoutvalget omfattet 4 480 jordbruksbedrifter. Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 70. Blant vekstene som ble undersøkt varierte svarprosenten fra 58 for eple og jordbær til 81 for oljevekster. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantervernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.

Med unntak for eng og beite, varierte andel areal som ble behandlet med plantevernmiddel minst én gang fra 76 prosent til nær 100 prosent for vekstene som inngikk i undersøkelsen. Bare 6 prosent av eng- og beitearealet ble behandlet med kjemiske plantevernmidler. Andel av oljevekstarealet som ble behandlet var 76 prosent, mens 91 prosent av havrearealet ble behandlet. Videre ble knapt 90 prosent av jordbær- og eplearealet sprøytet med plantevernmidler. I de resterende vekstene (potet, kepaløk, gulrot, bygg, vårhvete og høsthvete) ble over 90 prosent av arealet sprøytet.

Hvilke av hovedtypene ugrasmiddel, soppmiddel og skadedyrmiddel som ble brukt varierte mye mellom vekstene. Ugrasmiddel ble brukt i alle vekstene. I potet, grønnsaker og korn ble mer enn 85 prosent av arealet behandlet mot ugras. Soppmiddel ble relativt mest brukt i potet, kepaløk, jordbær, eple, høsthvete og vårhvete, mens bruk av skadedyrmiddel var relativt mest utbredt i gulrot, oljevekster, jordbær og eple. Det ble dessuten brukt "risdreper" i potet og stråforkorter i korn. I eng og beite ble det bare registrert bruk av ugrasmiddel.

I gjennomsnitt ble det på areal av eple sprøytet 9,2 ganger i løpet av vekstsesongen, mens det i jordbær ble sprøytet 8,3 ganger. Areal av potet ble sprøytet 7,5 ganger. Jordbruksbedrifter med kepaløk eller gulrot sprøytet vedkommende areal 5,9 ganger i gjennomsnitt. I potet, grønnsak, bær- og fruktproduksjonen varierte antall sprøytinger betydelig med størrelsen på arealet av vedkommende vekst. Jordbruksbedrifter med små areal sprøytet færre ganger enn bedrifter med middels og store areal. Bedrifter med f.eks. små potetareal sprøytet ofte ikke i det hele tatt. Korn- og oljevekstareal ble i gjennomsnitt sprøytet mellom én og tre ganger, inkludert sprøyting mot kveke o.l. etter innhøsting. Det aller meste av det behandla eng- og beitearealet ble sprøytet én gang.

Tyngdepunktet av sprøytingen mot ugras foregikk i april, mai, juni og juli. Juni var arealmessig viktigst med sprøyting av mesteparten av arealet av potet, kepaløk, gulrot, bygg, havre og høsthvete. Videre ble en del korn og oljevekstareal sprøytet etter innhøsting i september. Arealmessig foregikk mesteparten av sprøytingen mot sopp i juni, juli og august (potet og grønnsaker). Jordbær ble behandlet mot sopp særlig i mai og juni, mens eple ble behandlet helt fra april til september. Sprøyting mot skadedyr er utbredt i perioden juni - august for potet, mai - august for grønnsaker og jordbær, april - juli for eple og juni - juli for korn og oljevekster.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det i all hovedsak ble sprøytet med anbefalte doser eller noe under.

Forbruket av plantevernmidler, målt som aktivt stoff, økte fra 318,5 tonn i 2001 til 357,1 tonn i 2003. I hovedsak var det økt bruk av soppmidler og vekstregulerende midler som bidrog til den totale økningen.

Prosjektstøtte: Mattilsynet.