Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2005

Målsetninger om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler er nedfelt i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 1998-2002, og videreført i den nye handlingsplanen for perioden 2004-2008 (Landbruksdepartementet). Målene er også nedfelt i Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan 2001-2004.

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005 en postal utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av plantevernmidler i jordbruket, en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2001 og 2003. Resultatene fra undersøkelsene vil være et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler.

Undersøkelsen gjaldt vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet ca. 97 prosent av det totale jordbruksarealet i drift i 2005.

Basispopulasjonen for undersøkelsen var de 51 100 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 2005, fratrukket 1 300 jordbruksbedrifter med hovedsakelig økologisk produksjon eller under omlegging til slik produksjon. Bruttoutvalget omfattet 4 300 jordbruksbedrifter. Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 68. Blant vekstene som ble undersøkt varierte svarprosenten fra 61 for bygg og jordbær til 82 for hodekål. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantervernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.

Med unntak for eng og beite, varierte andel areal som ble behandlet med kjemiske plantevernmiddel minst én gang fra 81 prosent til nær 100 prosent for vekstene som inngikk i undersøkelsen. Bare 6 prosent av eng- og beitearealet ble behandlet. Andel av oljevekstarealet som ble behandlet var 81 prosent, mens 98 prosent av hvetearealet ble behandlet. Videre ble 93 prosent av jordbærarealet og 85 prosent av eplearealet sprøytet med plantevernmidler. I de resterende vekstene (potet, kepaløk, hodekål, gulrot, bygg og havre) ble over 90 prosent av arealet sprøytet.

Hvilke av hovedtypene ugrasmiddel, soppmiddel og skadedyrmiddel som ble brukt varierte mye mellom vekstene. Ugrasmiddel ble brukt i alle vekstene. Så å si hele arealet av kepaløk, gulrot og korn ble behandlet med ugrasmidler. Soppmiddel ble relativt mest brukt i potet, jordbær, eple og høsthvete, mens bruk av skadedyrmiddel var relativt mest utbredt i hodekål, gulrot, oljevekster, jordbær og eple. Andre kjemiske midler som ble brukt var bladdrepingsmidler i potet og stråforkorter i korn. I eng og beite ble det bare registrert bruk av ugrasmiddel.

I gjennomsnitt ble det på areal av eple sprøytet 8,2 ganger i løpet av vekstsesongen, mens det i jordbær ble sprøytet 6,6 ganger. Jordbruksbedrifter med kepaløk eller gulrot sprøytet vedkommende areal henholdsvis 5,7 og 5,2 ganger i gjennomsnitt. Areal av potet ble sprøytet 4,3 ganger. I grønnsak, bær- og fruktproduksjonen varierte antall sprøytinger betydelig med størrelsen på arealet av vedkommende vekst. Jordbruksbedrifter med små areal sprøytet færre ganger enn bedrifter med middels og store areal. Korn- og oljevekstareal ble i gjennomsnitt sprøytet mellom én og tre ganger, inkludert sprøyting mot kveke o.l. etter innhøsting. Det aller meste av det behandla eng- og beitearealet ble sprøytet bare én gang.

Tyngdepunktet av sprøytingen mot ugras foregikk i april, mai og juni. Juni var arealmessig viktigst med sprøyting av mesteparten av arealet av potet, kepaløk, gulrot, bygg og havre. En del korn og oljevekstareal ble dessuten sprøytet etter innhøsting i september. Arealmessig foregikk mesteparten av sprøytingen mot sopp i jordbær, eple og havre i juni, i potet og kepaløk i juli og i hodekål og gulrot i august. Sprøyting mot skadedyr er utbredt i perioden juni - august for kepaløk og gulrot, mai - august for hodekål og jordbær, april - juli for eple og juni - juli for korn og oljevekster.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det i all hovedsak ble sprøytet med anbefalte doser eller noe under.

Forbruket av plantevernmidler, målt som aktivt stoff, økte fra 318,5 tonn i 2001 til 357,1 tonn i 2003. Fra 2003 til 2005 viser tallene en svak nedgang i forbruket til 353,5 tonn aktivt stoff.

Prosjektstøtte : Mattilsynet