Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2008

Målsetninger om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler er nedfelt i Landbruks- og matdepartementets handlingsplaner for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 1998-2002, 2004-2008, samt i ny handlingsplan for 2010-2014. Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008-2015 har satt som et mål å opprettholde Norges høye beskyttelse av helse og miljø på plantevernmiddelområdet.

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2008 en postal utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av plantevernmidler i jordbruket, en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2001, 2003 og 2005. Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler.

Undersøkelsen gjaldt konvensjonelt drevne arealer av vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet ca. 96 prosent av det totale konvensjonelt drevne jordbruksarealet i 2008.

Basispopulasjonen for undersøkelsen var de 47 286 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 2008, fratrukket 1 342 jordbruksbedrifter med hovedsakelig økologisk produksjon eller under omlegging til slik produksjon. Bruttoutvalget omfattet 4 337 jordbruksbedrifter. Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 66. Blant vekstene som ble undersøkt varierte svarprosenten fra i underkant av 60 for bygg og høsthvete til nesten 78 for hodekål. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantervernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.

35 prosent av arealene som var med i undersøkelsen ble behandlet med plantevernmidler i 2008. Mens bare 6 prosent av eng og beiteareal ble sprøytet, ble 93 prosent av det resterende jordbruksarealet behandlet. Med unntak for eng og beite, varierte andelen av det konvensjonelt drevne jordbruksarealet som ble behandlet med plantevernmidler minst én gang fra 64 prosent til nesten 98 prosent. Andelen av jordbruksarealet som ble behandlet var noe lavere i 2008 enn i 2005, og det har vært en synkende tendens siden 2003.

Andel av oljevekstarealet som ble behandlet med plantevernmidler var 64 prosent, mens 86 prosent av eplearealet og nesten 90 prosent av havrearealet ble behandlet. For bygg, hodekål og jordbær lå andelen mellom 90 og 94 prosent. For de resterende vekstene ble mellom 96 og 98 prosent av arealet behandlet med plantevernmidler.

Hvilke av hovedtypene ugrasmiddel, soppmiddel og skadedyrmiddel som ble brukt varierte mye mellom vekstene. Ugrasmiddel ble brukt i alle vekstene. Så å si hele arealet av kepaløk, gulrot og hvete ble behandlet med ugrasmidler. Soppmiddel ble relativt mest brukt i potet, jordbær, kepaløk og eple, mens bruk av skadedyrmiddel var relativt mest utbredt i jordbær, hodekål, eple og gulrot. En annen gruppe plantevernmidler som ble benyttet var vekstregulatorer. Disse ble i hovedsak benyttet som stråforkortere i korn. I eng og beite ble det bare registrert bruk av ugrasmiddel.

I gjennomsnitt ble det på areal av eple sprøytet 7,2 ganger i løpet av vekstsesongen, mens det i jordbær ble sprøytet 6 ganger. Areal av potet ble sprøytet 5,7 ganger. Jordbruksbedrifter med kepaløk eller gulrot sprøytet vedkommende areal henholdsvis 5,1 og 4,8 ganger i gjennomsnitt. I grønnsak, bær- og fruktproduksjonen varierte antall sprøytinger betydelig med størrelsen på arealet av vedkommende vekst. Jordbruksbedrifter med små areal sprøytet færre ganger enn bedrifter med middels og store areal. Korn- og oljevekstareal ble i gjennomsnitt sprøytet mellom én og tre ganger, inkludert sprøyting mot kveke o.l. etter innhøsting. Det aller meste av det behandlede eng- og beitearealet ble sprøytet bare én gang.

Tyngdepunktet av sprøytingen mot ugras foregikk i mai og juni. En del korn- og oljevekstareal ble dessuten sprøytet etter innhøsting i september og oktober. Arealmessig foregikk mesteparten av sprøytingen mot sopp i bygg, havre og høsthvete i juni, i vårhvete og oljevekster i juli, i potet nokså likt fordelt på juli og august og kepaløk i juli. I hodekål i juli og august mens gulrot hadde hovedtyngden i august. Sprøyting mot skadedyr hadde størst omfang i juni og juli.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det i all hovedsak ble sprøytet med anbefalte doser eller noe under.

Forbruket av plantevernmidler, målt som virksomt stoff, økte fra 318 tonn i 2001 til 357 tonn i 2003. Fra 2003 til 2005 viser tallene en svak nedgang i forbruket til 354 tonn virksomt stoff. Fra 2005 til 2008 viser tallene en videre nedgang i forbruket til 282 tonn virksomt stoff.

Prosjektstøtte: Mattilsynet