Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2011

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2011 en postal utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av plantevernmidler i jordbruket, en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2001, 2003, 2005 og 2008. Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler.

Undersøkelsen gjaldt konvensjonelt drevne arealer av vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet ca. 97 prosent av det totale konvensjonelt drevne jordbruksarealet i 2011.

Basispopulasjonen for undersøkelsen var de 44 804 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 2011, fratrukket 1 558 jordbruksbedrifter med hovedsakelig økologisk produksjon eller under omlegging til slik produksjon. Bruttoutvalget omfattet 4 323 jordbruksbedrifter. Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 64. Blant vekstene som ble undersøkt varierte svarprosenten fra i underkant av 59 for havre og hvete til vel 81 for hodekål. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantervernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.

35 prosent av arealene som var med i undersøkelsen ble behandlet med plantevernmidler i 2011. Dette var omtrent likt med tilsvarende undersøkelse i 2008. Mens bare 6 prosent av eng og beiteareal ble sprøytet, ble 94 prosent av det resterende jordbruksarealet behandlet. Med unntak for eng og beite, varierte andelen av det konvensjonelt drevne jordbruksarealet som ble behandlet med plantevernmidler minst én gang fra 79 prosent til 99 prosent. Andelen av jordbruksarealet som ble behandlet var noe høyere i 2011 enn i 2008.

Andel av oljevekstarealet som ble behandlet med plantevernmidler var 79 prosent, mens 82 prosent av eplearealet ble behandlet. For bygg, havre, potet, hodekål, gulrot og jordbær lå andelen mellom 90 og 95 prosent. For de resterende vekstene ble mellom 97 og 99 prosent av arealet behandlet med plantevernmidler.

Hvilke av hovedtypene ugrasmiddel, soppmiddel og skadedyrmiddel som ble brukt varierte mye mellom vekstene. Ugrasmiddel ble brukt i alle vekstene. Så å si hele arealet av kepaløk og hvete ble behandlet med ugrasmidler mens vel en tredjedel av oljevekstarealet ble behandlet. I underkant av 6 prosent av eng og beitearealet ble sprøytet med ugrasmidler. Det ble ikke funnet bruk av annet enn ugrasmidler i eng og beiteareal.

Soppmiddel ble relativt mest brukt i kepaløk, potet, jordbær og hvete, mens bruk av skadedyrmiddel var relativt mest utbredt i hodekål, jordbær, gulrot og eple. Minst bruk av skadedyrmidler var det i havre, høsthvete og bygg hvor det ble brukt skadedyrmidler på mindre enn 10 prosent av arealet. En annen gruppe plantevernmidler som ble benyttet var vekstregulatorer. Disse ble i hovedsak benyttet som stråforkortere i korn. Andelen av kornarealene som ble behandlet varierte mellom 25 prosent i havre til 31 prosent i vårhvete.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det i all hovedsak ble sprøytet med anbefalte doser eller noe under.

Forbruket av plantevernmidler, målt som virksomt stoff, økte fra 318 tonn i 2001 til 357 tonn i 2003. Fra 2003 til 2005 viser tallene en svak nedgang i forbruket til 354 tonn virksomt stoff. Fra 2005 til 2008 sank forbruket til 282 tonn virksomt stoff. 2011 tallene viser en økning i forhold til 2008 og var totalt på 318 tonn.

Prosjektstøtte: Mattilsynet