En tredjedel av jordbruksarealet sprøytes

Dette er sjette gangen Statistisk sentralbyrå gjennomfører en undersøkelse om bruk av kjemiske plantevernmidler på friland i jordbruket. Det totale forbruket av plantevernmidler i jordbruket økte noe fra 2011 til 2014, men det ble brukt mindre enn i 2003 og 2005. Målt etter mengde virksomt stoff gikk forbruket av plantevernmidler opp med 3 prosent fra 2011 til 2014. Det ble sprøytet mer mot ugras og mindre mot sopp og skadedyr sammenliknet med 2011. Av det totale forbruket på 328 tonn, utgjorde ugrasmidler nær 70 prosent og soppmidler vel 22 prosent. Skadedyrmidler representerte i underkant av en halv prosent av totalt forbruk. Andre midler, som i hovedsak omfatter stråforkortingsmidler i korn, stod for nesten 8 prosent av forbrukt mengde i 2014.

Mest sprøyting av åpen åker

Til sammen ble 34 prosent av det konvensjonelt drevne jordbruksarealet behandlet med kjemiske plantevernmidler i 2014, men det er stor forskjell på åpen åker og eng. Av i alt 6,3 millioner dekar eng og beite, ble bare 6 prosent av arealet sprøytet, mot i underkant av 94 prosent av 2,9 millioner dekar med åpen åker.

Mer mot ugras – mindre mot sopp og skadedyr

Fra 2011 til 2014 økte forbruket av ugrasmidler med om lag 6 prosent. Økningen skyldes i hovedsak større forbruk av kveke- og totalbrakkingsmidler med virkestoffet glyfosat (Roundup-preparater m.fl.). Preparatene nyttes for å bekjempe brysomme rotugras som kveke, og ved omlegging til ny eng. I undersøkelsen ble det registrert bruk av glyfosatpreparater på 1,15 millioner dekar. Nesten 14 prosent av mengden med virksomt stoff av glyfosatpreparatene ble brukt i eng og beite, mens i underkant av 86 prosent ble brukt til å bekjempe kveke o.l. i forbindelse med kornproduksjon.

Forbruket av soppmidler og skadedyrmidler ble redusert med henholdsvis 10 og 5 prosent, mens det var 16 prosent økning av mengden med stråforkortere sammenliknet med 2011. Andelen av havre som behandles med soppmiddel ble redusert fra 24 prosent i 2011 til 14 prosent i 2014.

For øvrig bidrar værforholdene i stor grad til variasjonen i forbruket av de ulike typer midler. Varmt og fuktig vær fører ofte til økt forbruk av soppmidler, mens en kjølig og fuktig værtype kan bidra til økt bruk av ugrasmidler.

Redusert antall sprøytinger per vekst

Fra 2011 til 2014 gikk antall sprøytinger ned eller var uendret for mange av vekstene. Det er særlig værforholdene som virker ulikt inn på behovet for plantevern. Arealer med potet, gulrot, kepaløk og epler ble sprøytet færre ganger, mens eng og havre var uendret. De øvrige kornslagene i undersøkelsen, samt hodekål, ble sprøytet flere ganger enn ved forrige undersøkelse. Behandlingshyppigheten for arealene som ble sprøytet varierte fra vel én gang for eng til nesten 7 ganger for eple.