Hvorfor abdiserte Hedmark fra elgjakttrona?

De store barskogområdene på Østlandet og i Trøndelag er de viktigste leveområdene for elgen i Norge, og Hedmark og Nord-Trøndelag er de viktigste elgfylkene. Tellende jaktareal for elg i disse to fylkene er henholdsvis 20 millioner dekar og 12 millioner dekar. Fram til 1970-tallet fulgte fellingstallene i disse to fylkene hverandre tett, med Hedmark liggende litt over Nord-Trøndelag. Men siden har Hedmark opplevd store svingninger i tallene, mens Nord-Trøndelag har hatt stabil vekst. Denne stabile veksten førte Nord-Trøndelag forbi Hedmark målt i antall skutte dyr for jaktåret 2016/2017.

Veksten i elgstammen skjøt fart i 1970-årene

Etter 2. verdenskrig begynte elgstammen, og dermed jaktutbyttet, sakte, men sikkert å øke, og i begynnelsen av 1970-årene skjøt veksten i elgstammen fart for alvor. Hedmark hadde en svært rask vekst i både elgstammen og i antall skutte dyr i perioden som fulgte.

- Hovedårsakene til det var god tilgang til beite på grunn av mange og store hogstflater og en avskyting rettet mot størst mulig produksjon, sier seniorrådgiver i SSB, Trond Amund Steinset.

Resultatet ble at i første halvdel av 1990-årene nådde jaktutbyttet i fylket en topp med 8 200 skutte elg.

Beiteskader på skog ble et problem

Problemer med beiteskader på skog førte til at ønsket blant mange om å redusere elgstammen, fikk delvis gjennomslag i Hedmark.

- For hard jakt på grunn av stadig økte kvoter, og etter manges mening feil alder- og kjønnsfordeling blant de skutte dyrene, førte til at elgstammen og jaktutbyttet i Hedmark gikk kraftig tilbake i midten av både 1980-årene og 1990-årene, opplyser Steinset.

Målrettet forvalting ble derfor iverksatt i årene som fulgte, og førte dermed til at elgstammen tok seg opp igjen. Naturlig nok returnerte problemene med beiteskader. I Hedmark rammer det særlig furuskogen, siden ungfuru er populært beite for elgen i vinterhalvåret. Dette fører i sum til store økonomiske tap for mange skogeiere, og derfor ble det for rundt ti år siden enighet om å redusere elgstammen betydelig i hele Hedmark, men i noen områder har reduksjonen blitt noe større enn planlagt.

Ulv og trafikk dreper også elg

I tillegg til jakt bidrar trafikkpåkjørsler og rovdyr til å regulere elgstammen. Dette blir det tatt hensyn til i forvaltningsplanene.

- Men i noen områder av Hedmark har ulven trolig tatt flere elger enn antatt, sier Steinset.

Jevnere vekst og tettere elgstamme i Nord-Trøndelag

I Nord-Trøndelag har veksten i elgstammen og årlig jaktutbytte vært mer gradvis, og uten store tilbakeslag. Elgstammen i Nord-Trøndelag er i dag vesentlig tettere enn i Hedmark, og elgjegerne i trøndelagsfylket så i snitt dobbelt så mange elger per jegerdøgn i elgjakta høsten 2016 enn det jegerne i Hedmark gjorde.

- Utfordringen med beiteskader og rovdyr er også mindre i Nord-Trøndelag enn i Hedmark, avslutter Steinset.