Jordbruksinntekten opp 10 prosent

Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse og produksjon, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er en viktig årsak til variasjon i næringsinntekter og gjeld. Gårdbrukernes gjennomsnittlige bruttoinntekt på 642 000 kroner i 2015 fordelte seg med 316 000 kroner fra lønn og pensjoner, 265 000 kroner fra næringsinntekter totalt og 61 000 kroner fra kapitalinntekter og lignende. Næringsinntekt fra jordbruk for alle 39 600 personlige gårdbrukere utgjorde i gjennomsnitt 192 000 kroner i 2015. Det var en økning på 18 000 kroner fra 2014. Om lag 30 prosent av brukerne var uten positiv jordbruksinntekt, mens 12 prosent hadde jordbruksinntekt som utgjorde mer enn 90 prosent av bruttoinntekten. For de 27 800 gårdbrukerne som hadde positiv jordbruksinntekt, var jordbruksinntekten 273 000 kroner per bruker. Gode vekstforhold for store deler av landet var en av grunnene til økningen i jordbruksinntektene fra 2014 til 2015.

Størst økning for gårdbrukere med svin og fjørfe

Gårdbrukerne med driftsformen svin/fjørfe hadde i 2015 en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 470 000 kroner. Driftsformene kombinert storfe melk/kjøttproduksjon og blandet husdyrhold hadde også over 400 000 kroner i jordbruksinntekt. Tilsvarende tall for driftsformene korn og sau var henholdsvis 106 000 og 91 000 kroner. Gårdbrukerne med svin/fjørfe hadde størst økning i jordbruksinntekten fra 2014 til 2015 med 60 000 kroner per bruker. Driftsformene storfe melkeproduksjon og kombinert storfe melk/kjøttproduksjon økte jordbruksinntekten med drøyt 40 000 kroner, mens korn og sau økte med 12 000 og 1 000 kroner i gjennomsnitt.

3 av 4 brukere med driftsformene kombinert storfe melk/kjøttproduksjon og storfe melkeproduksjon hadde jordbruket som viktigste inntektskilde. Også noe over halvparten av gårdbrukerne med driftsformene blandet husdyrproduksjon og svin/fjørfe hadde jordbruket som hovedinntektskilde. Bare 8 prosent av kornprodusentene og 14 prosent av brukerne med sau hadde jordbruket som hovedinntektskilde.

Gjelden opp 5 prosent

I 2015 hadde gårdbrukerne en samlet gjeld på 78,7 milliarder kroner. Dette utgjorde 2,0 millioner kroner per gårdbruker, en økning på 5 prosent per bruker fra året før. Tallene omfatter både privat gjeld og næringsgjeld. I alt 19 prosent av gårdbrukerne hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens 14 prosent hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld. Renteutgiftene for 2015 utgjorde nær 2,7 milliarder kroner. Per bruker utgjorde dette 68 000 kroner, 5 000 kroner mindre enn året før. Tar en med tall for ektefelle/samboer, øker gjeld og renteutgifter til henholdsvis 89,9 og 3,2 milliarder kroner.

Gjelden per bruker varierte fra 1,2 millioner kroner på bruk med driftsformen sau og til 5 millioner kroner for brukerne med driftsformene blandet husdyrproduksjon og svin/fjørfe. Om lag 51 prosent av brukerne med svin/fjørfe hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld. Tilsvarende andel for brukere med driftsformen sau var under 5 prosent.

Kvinnelige gårdbrukere har mindre gjeld og lavere inntekt

Om lag 15 prosent av de personlige brukerne er kvinner. Kvinnelige gårdbrukere hadde i gjennomsnitt en bruttoinntekt på 500 000 kroner og næringsinntekt fra jordbruk på 121 000 kroner i 2015. Jordbruksinntektene utgjorde 24 prosent av gjennomsnittlig bruttoinntekt. Den gjennomsnittlige bruttoinntekten for kvinnelige brukere i 2015 var 25 prosent lavere enn bruttoinntekten for de mannlige brukerne. For jordbruksinntekter var kvinnenes inntekter drøyt 40 prosent lavere enn for menn. Kvinnelige gårdbrukere hadde i gjennomsnitt litt høyere lønnsinntekt enn mannlige. De kvinnelige brukerne hadde i gjennomsnitt 1,5 millioner kroner i gjeld mot 2,1 millioner kroner for menn.