Landbruksbebyggelse 2000

Tradisjonelt har landbruksstatistikk fokusert på driftsenheter og aktivitet i landbruksnæringen. Hva som skjer med bosetting og bygninger på gårder uten aktiv drift fanges i liten grad opp i statistikken, og det er denne problemstillingen vi har tatt tak i dette prosjektet.

Hovedmålet for prosjektet har vært å gjennomføre og dokumentere en kvalitetssjekk av eksisterende registerinformasjon om landbruksbebyggelse som grunnlag for videre statistikkproduksjon. Forutsatt bearbeiding og hensiktsmessig tilrettelegging vil resultatene fra prosjektet kunne være nyttige som delverktøy for å følge endringer i bosetting og landskapsutvikling i rurale strøk.

Informasjon fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) er i prosjektet koblet sammen med informasjon fra Landbruksregisteret og Jordbrukstellingen 1999 (JT 1999). Antall bosatte på eiendommene er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. En egen kobling mot SEFRAK-registeret gjør at vernestatus for bygg er knyttet til den enkelte bygning.

Ved å sammenstille informasjon om bygningsmasse og bruken av denne fra flere kilder, er det etablert fylkesvise resultatfiler med en bred statistisk beskrivelse av landbrukets bygningsmasse gjeldende for hele landet. Resultatfilene gir informasjon om bygninger befinner seg på landbrukseiendommer som er i drift eller ikke og om disse eiendommene har bosetting. Videre finnes informasjon om de som bor på eiendommene når det gjelder alder og antall personer.

Foreløpige tall fra prosjektet viser at 13 prosent av alle våningshus og andre boligbygninger tilknyttet landbrukseiendommer var ubebodde per 1. januar 2000, og at omtrent 50 prosent av alle våningshus og andre boligbygninger lå på landbrukeiendommer der det ikke var egen drift av jordbruksarealene. Når disse resultatene skal vurderes er det imidlertid viktig å ta hensyn til registrene ikke lar seg koble fullstendig.

Prosjektarbeidet har tydeliggjort store mangler i utfylling av informasjon om bygningers grunnflate i GAB. På landsbasis er utfyllingsgraden for dette kjennemerket størst for typen annen boligbebyggelse med hele 25 prosent. For våningshus, landbruksbygninger og andre bygningstyper er utfyllingsgraden på landsbasis henholdsvis 13 prosent, 8 prosent og 12 prosent. Når spredningen på arealstørrelsene innen hver bygningstype er stor for flere av bygningstypene, kan dette gjøre det vanskelig å imputere verdier for å beregne arealtall av den totale bygningsmassen.

Som følge av prosjektet er det nå etablert og dokumentert en produksjonsløype. Oppdatering av data for bygninger på grunneiendommer i landbruket og bosatte på landbrukseiendom skal kunne gjentas regelmessig. Dette gjør det mulig å følge utvikling av bygningsmassen og aktivitet knyttet til landbrukseiendommer over tid.