Må hundre år tilbake i tid for å finne 26 felte ulv

Klima- og miljødepartementet har fattet vedtak om vinterens kvoter for lisensfelling av ulv. Totalt 26 ulver utenfor ulvesonen kan felles, og søndag 1. oktober går altså startskuddet for lisensjakta. Det åpner for muligheten for 100-årsrekord i antall felte ulv per jaktår.

– I alt 18 ulver ble skutt eller drept forrige jaktperiode, det største antallet siden 1923, da 19 ulver ble felt totalt.

Det sier Trond Amund Steinset, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå. Han legger til at vi må helt tilbake til 1920, før vi finner et totaltall på 26 felte ulver i statistikken.

– Og da snakker vi altså om summen av felte ulver, både innenfor og utenfor ulvesonen. Den totale kvoten i jaktåret 2017/2018 vet vi foreløpig ikke hvor stor blir, fordi kvoten på 26 ulver bare gjelder for ulver utenfor ulvesonen, sier han.

Han forteller at lisensfellingsperioden for ulv innenfor ulvesonen går fra 1. januar til 15. februar. Rovviltnemndene har foreslått at det skal felles 24 ulver innenfor ulvesonen i tillegg. Hva kvoten faktisk ender på, skal avgjøres av Klima- og miljødepartementet før nyttår. 

Flere drepte, tross redusert antall tillatelser

Økningen i antall skutte og drepte ulver i forrige jaktperiode kom til tross for at 24 fellingstillatelser innenfor ulvesonen ble trukket tilbake. I utgangspunktet foreslo de regionale rovviltnemdene at det skulle gis tillatelse til å skyte 47 ulver i jaktåret 2016/2017. Men Klima- og miljødepartementet kunngjorde rett før utgangen av 2016 at internasjonale avtaler ikke gjorde det mulig å tillate lisensjakt innenfor ulvesonen. Med det ble antallet tillatelser redusert til 20.

– Av de 20 fellingstillatelsene i forrige sesong, ble 8 skutt under lisensjakta, sier Steinset.

6 ulver skutt etter skade på husdyr

I tillegg til ulvene som ble felt under lisensjakta i forrige periode, ble 6 ulver felt ved skadefelling, 1 felt i nødverge og 3 av andre årsaker.

Kritisk truet, men skal reguleres

Ulv og isbjørn ble midlertidig fredet i 1971, og varig fredet sammen med bjørn og jerv i 1973. Over 40 år etter at artene ble fredet, er ulv en kritisk truet art, ifølge Rødlista – Artsdatabankens oversikt over truede arter (ekstern lenke).

Det er to typer fellinger som er aktuelle for fredede dyr: lisensfelling og skadefelling. Lisensfelling skjer ut fra et mer overordnet og langsiktig syn definert som «skademotivert bestandsregulering», men underlagt hensynet til bærekraftig forvaltning av den truede arten. Skadefelling er rettet mot enkeltdyr som oppfører seg unormalt og kan iverksettes raskt.

Lisensfellingskvotene i Norge fastsettes innenfor avgrensede områder, og det er krav om at jegere skal være registrert som lisensjegere og at de rapporterer om gjennomføringen av lisensfellingen.

Minst 65 ulver i Norge

Ulvestammen i Norge er ifølge Bestandsoversikten av ulv vinteren 2015-2016 (ekstern lenke) en del av den sørskandinaviske ulvestammen som i alt teller 430 ulv. Av disse holder 340 til på svensk side, den norske bestanden består av 65-68 ulver, mens 25 oppholder seg på begge sider av grensen.

Det er sju ulvefamilier i ulvesonen. Fire holder til i nærheten av hverandre i Åmot, Trysil og Elverum kommune. De tre siste ulvefamiliene holder til i Flisdalen, Åsnes, i Mangen i Sør-Odal og i Østmarka i Akershus. Fire familier holder til langs svenskegrensen.

Hva er ulvesonen?

I Norge har vi fast tilhold av ulv i Sør-Norge, i grenseområdene til Sverige. Ulvesonen er det området hvor Stortinget har bestemt at ulven skal ha sitt leveområde. Området som ble fastsatt av Stortinget i 2004 utgjør om lag fem prosent av Norges landareal. Det dekker hele Oslo og Østfold og deler av Hedmark og Akershus. Stortinget videreførte 6. juni 2016 en ulvesone, men med enkelte endringer. Stortingets vedtak innebærer at ulvesonen nå er cirka åtte prosent mindre sammenlignet med den sonen som ble vedtatt i 2004.