Mindre bruk av fyringsolje i veksthusene

Energikildene som ble brukt til oppvarming, lys mv. i veksthus har endret seg mye fra tidligere tellinger. Det brukes fremdeles mye elektrisitet, men bruken av fyringsolje har gått kraftig ned. I enkelte deler av landet er bruken av naturgass utbredt, og ulike former for biobrensel blir benyttet der det er mulig. Fyringsolje blir i større grad enn tidligere brukt kun som et supplement til de andre energikildene når det er behov for ekstra tilførsel av energi. Samlet forbruk av fyringsolje har gått ned fra 12 millioner liter i 2006 til 1,8 millioner liter i 2018. Utgiftene for energi til oppvarming og vekstlys var i alt på 344 millioner kroner i 2018.

Færre produsenter og mindre veksthusareal

Trenden fra de tidligere tellingene med stadig færre jordbruksbedrifter med veksthusproduksjon fortsetter. I 1989 ble det registrert i underkant av 1 300 enheter med veksthus, og disse hadde til sammen et areal på 2 000 dekar. Siden 1989 har 3 av 4 jordbruksbedrifter med veksthus blitt borte, og i 2018 var det om lag 300 veksthusbedrifter med i alt 1 700 dekar veksthusareal. I tellingene i perioden 1989-2010 holdt det registrerte veksthusarealet seg på vel 2 000 dekar, mens det fra 2010 til 2018 var en nedgang i arealet på om lag 17 prosent.

Større enheter

Gjennomsnittlig størrelse på veksthusbedriftene har økt fra 2 700 m² i 2006 til 5 500 m² i 2018. Knapt 15 prosent av enhetene hadde minst 5 000 m² veksthusareal i 2006, mens en tredel av enhetene i 2018 hadde et areal på 5 000 m² eller mer.

Flest blomsterprodusenter

180 av de vel 300 veksthusbedriftene produserte blomster i veksthus. Det var flest enheter som produserte utplantingsplanter og sommerblomster, og færrest enheter som produserte snittblomster. Det var i alt 139 enheter som produserte grønnsaker, urter eller bær i veksthus. Antall produserte sommerblomster har holdt seg på omtrent samme nivå som i 2006. Produserte snittblomster har derimot har hatt en nedgang på over 40 prosent.

Antall planteskoler minker også

I 2018 ble det registrert nær 40 planteskoler med produksjon av prydplanter, frukttrær eller bærbusker. I 2010 var tallet 166 og det er dermed en nedgang på mer enn 75 prosent. Selv om planteskolene også blir større er det totale arealet halvert siden 2010 til drøyt 1100 dekar frilandsareal i 2018, hvorav 469 dekar var karplanteareal. Vekshusareal brukt til planteskole var i 2018 knapt 60 dekar og det har dermed holdt seg på samme nivå som tellingene i perioden 1999- 2010. Verdien av omsatte varer fra planteskolene var 199 millioner kroner i 2018.

Varer for 2,2 milliarder

Totalt ble det produsert varer for 2,2 milliarder kroner i veksthus i 2018. Av dette utgjorde blomster og grønne planter 1,04 milliarder, mens verdien av grønnsaker og urter sto for 1,12 milliarder kroner. Salgsverdien av bær produsert i veksthus utgjorde 2,2 millioner kroner.