Mindre omdisponering av dyrkbar jord

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord skjer ved at kommunen vedtar planer om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Omdisponering kan også skje ved at enkeltpersoner søker om å bruke arealer til noe annet enn landbruksproduksjon. Dette gjelder som regel mindre arealer. Knapt to tredjedeler av kommunene oppga at de hadde omdisponert dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven i 2019, mens vel en tredjedel hadde omdisponert etter plan- og bygningsloven. I 2019 ble 86 prosent av det omdisponerte arealet regulert etter plan- og bygningsloven.

Mest dyrka jord til boligbygging og samferdsel

25 prosent av den omdisponerte dyrka jorda gikk til boligbebyggelse. 38 prosent ble regulert til trafikkområde og 17 prosent til næringsbebyggelse, tjenesteyting og annen bebyggelse og anlegg.¹

I perioden 2010-2019 ble det vedtatt omdisponert til sammen 55 000 dekar dyrka jord. I denne perioden ble det vedtatt omdisponert mest dyrka jord i fylkene Trøndelag og Rogaland, med respektive 9 900 dekar og 8 300 dekar. Ser en på kommunene i den samme perioden, var det Sandnes i Rogaland og Trondheim i Trøndelag som omdisponerte mest dyrka jord, begge med 2 000 dekar hver. Deretter fulgte Melhus, også i Trøndelag, med 1 600 dekar og Ringsaker i Hedmark med 1 300 dekar.

Mer nydyrking

I 2019 ble det godkjent 1 100 søknader om nydyrking i 254 kommuner. Det ble søkt om nydyrking av til sammen 30 000 dekar, mot 27 000 dekar året før. I alt 28 100 dekar ble godkjent for nydyrking i 2019, 3 300 dekar mer enn i 2018. De største arealene for nydyrking ble godkjent i Trøndelag, i alt 6 400 dekar, mens det i Hedmark ble godkjent 5 200 dekar. Deretter fulgte Møre og Romsdal og Rogaland med respektive 3 100 og 2 500 dekar.

I 10-årsperioden 2010-2019 ble 225 000 dekar godkjent for nydyrking. Aller mest areal ble godkjent i Trøndelag med 38 700 dekar, tett fulgt av Hedmark med 35 900 dekar. I Rogaland og Oppland ble det i hvert av fylkene godkjent knapt 21 000 dekar for nydyrking i samme perioden. Av kommunene var det Ringsaker i Hedmark og Steinkjer i Trøndelag som fikk godkjent mest areal til nydyrking med henholdsvis 7 100 dekar og 4 700 dekar. Hå i Rogaland og Tynset i Hedmark fikk begge godkjent om lag 3 800 dekar til nydyrking i 10-årsperioden.

3 200 delingssøknader

Det ble behandlet 3 200 søknader om deling av eiendom i 377 kommuner i 2019. 2 950 søknader ble godkjent og 250 søknader avslått. I 2018 godkjente kommunene 3 100 søknader og avslo i underkant av 300. Det er nødvendig med samtykke fra landbruksmyndighetene dersom en eier ønsker å overdra deler av en landbrukseiendom til andre. Formålet med delingsbestemmelsen i jordloven er å sikre at arealressursene blir disponert på en god måte. I 2019 ble knapt 1 200 søknader innvilget med formål å etablere en selvstendig enhet, mens 600 søknader ble innvilget der formålet var tilleggsjord til annen landbrukseiendom.

2 700 søknader om konsesjon

Kommunene behandlet i alt 2 800 konsesjonssøknader i 2019. Det er kommunene som avgjør konsesjonssøknader i første instans.

Bebygd eiendom med mer enn 35 dekar jordbruksareal eller minst 500 dekar produktiv skog, kan overtas konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og under betingelse av at den som overtar eiendommen bosetter seg der innen ett år og selv bor der i minst fem år. Erverver kan i slike tilfeller likevel søke om konsesjon uten vilkår om boplikt. Kommunene behandlet 216 slike søknader i 2019. Om lag 34 prosent av søknadene ble innvilget uten vilkår, mens 58 prosent ble innvilget med vilkår.

¹ Avsnittet ble rettet 18. juni kl. 10:02.