Nedbygging av jordbruksareal

Jordbruksarealet i Norge utgjør bare 3,7 prosent av landarealet. Mange av de mest produktive arealene våre ligger i, eller i nærheten av, tettsteder i stor vekst. Gjennom mange år har dette ført til at jordbruksareal er blitt bygd ned til fordel for boliger, veger, industri og andre formål. Nedbygging av jordbruksareal til andre formål enn landbruk må ha kommunal godkjenning gjennom plan- og bygningsloven eller jordloven. Jordvern er stadig på den politiske dagsorden, og konkrete nasjonale mål er satt for vern av matjorda som et felles gode.

Nesten 100 000 dekar jordbruksareal er borte

I perioden 2004–2015 ble 97 600 dekar jordbruksareal nedbygget i Norge. Det tilsvarer 0,9 prosent av jordbruksarealet som var registrert ved analysens starttidspunkt. Blant fylkene ligger Rogaland på topp med hele 17 000 dekar nedbygd areal. Det tilsvarer 1,6 prosent av det jordbruksarealet som var tilgjengelig i fylket ved inngangen til denne perioden. Minst jordbruksareal ble bygd ned i Oslo med 300 dekar, men dette utgjorde likevel den største fylkesvise andelen med 3,4 prosent av tilgjengelig areal.

Størst press nær tettstedene

Nedbygging av jordbruksarealer har sterk sammenheng med sentralitet og tettsteder. For alle typer nedbygging skjedde 23 prosent innen tettsteder, mens 27 prosent skjedde innen 1 kilometer utenfor tettstedsgrensen. Spredt utbygging i distriktene (dvs. minst 3 km fra tettsteder) stod for 31 prosent. Innen tettsteder er jorda ofte etterspurt som byggeareal på grunn av beliggenhet og kostnadseffektiv opparbeidelse av tomt. Innen tettstedene ble hele 12 prosent av tilgjengelig jordbruksareal bygd ned i perioden 2004–2015. Tilsvarende andel innen 1 km fra tettstedsgrensen var 1,1 prosent.