Nesten ikke til å kjenne igjen

Fra 1989 til 2018 er antall jordbruksbedrifter redusert med 60 prosent, fra 99 400 til 39 600, en gjennomsnittlig årlig nedgang på 2,1 prosent. I denne perioden har fylkene Troms og Finnmark hatt størst nedgang med respektive 72 og 71 prosent. Minst har nedgangen vært i Rogaland med 48 prosent.

Ser en på den prosentvise fordelingen av antall jordbruksbedrifter på fylker, finner en at Rogalands andel har økt fra 7,9 prosent i 1989 til 10,4 prosent i 2018. I samme perioden har det sammenslåtte Trøndelag økt sin andel fra 12,5 til 14,4 prosent. Hedmarks andel er redusert fra 9,1 til 7,8 prosent, mens Møre og Romsdal har fått sin andel redusert fra 7,4 prosent i 1989 til 6,3 i 2018.

Mere leiejord

Selv om tallet på jordbruksbedrifter er redusert, har jordbruksarealet i drift holdt seg relativt stabilt, og det registrerte jordbruksarealet i drift er omtrent det samme i 2018 som i 1989. Dette kommer av at leie av jordbruksareal blir stadig mer utbredt i jordbruket. I 1989 leide om lag 40 prosent av jordbruksbedriftene jordbruksareal, og det leide jordbruksarealet utgjorde 23 prosent av det totale jordbruksarealet i drift. I 2017 leide to tredjedeler av jordbruksbedriftene jordbruksareal, og til sammen 45 prosent av arealet var leiejord.

Jordbruksareal i drift er 9,9 millioner dekar i 2018, om lag det samme som i 1989. Det registrerte arealet har de siste 30 åra gått litt opp og ned i tråd med bedre kartlegging, f.eks. nye gårdskart, og endringer i tilskuddsreglene som har gjort det lønnsomt å registrere alt areal – også det som har vært marginalt.

Arealet av fulldyrka jord har gått ned fra 1989 til 2018, fra 8,8 millioner dekar i 1989 til 8,1 millioner i 2018. I samme perioden har imidlertid areal av overflatedyrka jord og innmarksbeite økt fra 1,1 til 1,8 millioner dekar, og samlet jordbruksareal i drift er dermed omtrent det samme i 2018 som i 1989.

Det fulldyrka arealet utgjorde 89 prosent av jordbruksareal i drift i 1989, mens det for 2018 var gått ned til 82 prosent. I 1989 ble 55 prosent av jordbruksareal i drift benyttet til eng, mens 67 prosent av jordbruksareal i drift ble brukt til eng i 2018. I samme periode gikk kornarealets andel av jordbruksareal i drift ned fra 36 til 29 prosent. I kornfylkene på Østlandet og i Trøndelag har arealet med korn og oljevekster til modning gått ned fra 3,43 millioner dekar i 1989 til 2,78 millioner dekar i 2018, en nedgang på 19 prosent. I samme perioden har fulldyrka eng i disse fylkene økt med 0,48 millioner dekar.

Større enheter

Medregnet leiejord har gjennomsnittlig jordbruksareal per bedrift økt fra 100 dekar i 1989 til 250 dekar i 2018.

Det har også vært store endringer i størrelsen på det gjennomsnittlige arealet av ulike vekster på jordbruksbedriftene i perioden 1989 til 2018. Gjennomsnittlig engareal på enheter med eng er nesten tredoblet, fra 74 til 213 dekar, og et gjennomsnitts kornbruk har økt arealet fra 107 til 271 dekar. I samme perioden er antall enheter med grasproduksjon redusert med 60 prosent og det er 70 prosent færre som driver med kornproduksjon.

For poteter og hagebruksvekster har det vært en svært stor økning i areal per jordbruksbedrift. Potetarealet har økt fra 5 til 74 dekar og grønnsaksarealet fra 9 til 101 dekar. Antall jordbruksbedrifter med henholdsvis potet og grønnsaker er redusert med 95 og 87 prosent i perioden, mens antall enheter med frukt og bær har gått ned med respektive 90 og 87 prosent. Den store nedgangen i antall dyrkere må ses i lys av at vekster dyrket i mindre omfang enn ett dekar på den enkelte jordbruksbedrift ikke lenger blir spesifisert.

I 1989 var grasprodusentene med de største arealene i Rogaland og Trøndelag. I 2018 finner vi de største gjennomsnittlige engarealene i de tre nordligste fylkene. De gjennomsnittlig største kornbrukene ligger i Østfold, Akershus/Oslo og Hedmark, og det bildet har ikke endret seg de siste 30 årene. De største potetprodusentene finner vi i Vestfold og Hedmark, både i 1989 og 2018.

I 2018 finner vi omtrent en tredjedel av engarealet i fylkene Trøndelag, Rogaland og Oppland, mens knapt 60 prosent av kornarealet finnes i Akershus, Østfold og Hedmark. Hedmark alene har vel 40 prosent av potetarealet, og sammen med Trøndelag og Vestfold dekker disse fylkene over 50 prosent av potetarealet i 2018. To tredjedeler av fruktarealet finner vi i Hordaland, Sogn og Fjordane og Telemark, mens de største bærarealene finnes i Buskerud, Sogn og Fjordane og Hedmark.

Flere sauebruk

Alle jordbruksbedrifter blir delt inn etter driftsform. Driftsformen til en jordbruksbedrift bestemmes ut fra andelen de ulike plante- og husdyrproduksjonene utgjør av bedriftens totale produksjon målt som standard omsetning. For å regnes som en spesialisert produksjon, for eksempel kornproduksjon, må denne utgjøre minst to tredjedeler av bedriftens totale produksjon. For kombinerte produksjoner gjelder at hver produksjon må utgjøre mer enn en tredjedel, men mindre enn to tredjedeler av bedriftens totale produksjon. I 1999 var storfe mjølkeproduksjon den dominerende driftsformen med knapt 29 prosent av bedriftene, deretter fulgte sauehold og dyrking av korn- og oljevekster med respektive 18 og 17 prosent. I 2018 var sauehold den største, og utgjorde 25 prosent av bedriftene. Dyrking av korn- og oljevekster og storfe mjølkeproduksjon kom på de to neste plassen, hver med vel 16 prosent av bedriftene.

Færre mjølkekyr, flere ammekyr

Ser en på husdyrtallene, har det vært noe ulik utvikling i perioden 1989 til 2018. Antall storfe totalt er redusert med 7 prosent i perioden. Det er først og fremst tallet på mjølkekyr som er redusert, mens antall ammekyr har økt.  I perioden 1989 – 2018 har antall mjølkekyr gått ned med en tredjedel, fra 334 000 til 219 000. Ammekuproduksjonen var i startgropa i 80-årene, og tallet på ammekyr har økt fra 7 000 til 98 000 i 2018.

For sau, svin og verpehøner har dyretallet økt trettiårsperioden. Sau over 1 år har økt med 7 prosent til 960 000; antall avlssvin har økt med 5 prosent til 86 000, og antall verpehøner har økt fra 3,4 millioner til hele 4,5 millioner.

Samtidig med at det har blitt flere dyr, har antall enheter gått tilbake. Besetningsstørrelsen har dermed økt betydelig. I 1989 hadde et gjennomsnitts mjølkebruk 12 kyr, mens det hadde 28 i 2018. For sau over 1 år har gjennomsnittlig dyretall økt fra 31 til 66 i samme perioden, for avlssvin fra 16 til 77. I 1989 hadde en jordbruksbedrift med verpehøner i gjennomsnitt 580 høner, og dette hadde økt til 2 042 i 2018. I 2018 var 96 prosent av hønene i besetninger med minst 5 000 verpehøner.

De største husdyrfylkene var Rogaland og Trøndelag både i 1989 og 2018. Trøndelag hadde flest storfe, mens Rogaland hadde flest sauer, avlssvin og verpehøner. Siden 1989 har særlig Trøndelag, Rogaland og Oppland relativt sett økt sin andel av antall mjølkekyr og sau over 1 år. Når det gjelder avlssvin har også Rogaland økt sin andel sammen med Hedmark og Nordland, mens det for verpehøner er Trøndelag og Hedmark som har økt sin andel mest.