Skjult ledighet i jordbruket

På grunn av dette var det derfor små strukturelle endringer i norsk jordbruk de første årene etter krigen. Dette forholdet endret seg gradvis og i 1950-årene skjøt mekaniseringen og spesialiseringen fart.

Det er jordbrukstellingen i 1949 som er utgangspunkt for denne artikkelen. Det er imidlertid lite interessant å se på resultatene fra 1949-tellingen uten å sette den i et visst tidsperspektiv.

Under depresjonen i 1930-årene hadde jordbruket "ubegrenset" tilgang på arbeidskraft. Ofte ble medlemmer av brukernes familie gående hjemme fordi det ikke var alternative arbeidsplasser. Det offentlige ytet dessuten bidrag til bureising. Så kom krigen og skapte helt spesielle forhold. Mangel på driftsmidler, særlig kunstgjødsel, medførte lavere produksjon. Matmangel, særlig i byene, førte til at folk søkte til landsbygden.

Da krigen sluttet og landet skulle gjenreises, forandret forholdene seg radikalt. Gjenreisningsarbeid skapte stor etterspørsel etter arbeidskraft. Særlig yngre, mobil arbeidskraft var etterspurt. Dette førte til at den "skjulte ledigheten" på gårdene begynte å avta. Arbeidsstyrken var likevel en god stund vesentlig større enn det reelle behovet. Dette kom i stor grad av at eldre arbeidstakere aldri hadde utført annet enn gårdsarbeid og mange var i realiteten immobile. Den skjulte ledigheten var derfor betydelig langt ut i 1950-årene.

Mange små bruk etter krigen

Sammenlignes brukstallet i 1949 med tallet i 1939 var det små endringer. Det totale brukstallet lå på 213 000-214 000 og fordelingen etter bruksstørrelse var forholdsvis lik. Målt etter jordbruksareal i drift var det flere små bruk i 1949 enn i 1939. Forklaringen på dette er at mye utslåtter og en del annen tungdrevet og lite produktiv natureng var tatt ut av drift.

Leie av tilleggsjord fra "nedlagte bruk" var så og si ukjent på denne tiden. Bøndene drev den jorden de selv eide. I 1959 var dette smått i ferd med å endre seg, og det meste av nedgangen i antall bruk fra 1949 til 1959 kom av at en del mindre eiendommer ble leid bort til nabobruk.

Hesteholdet når toppen - traktoren på vei inn

Mekaniseringen i 1930- og 1940-årene var kjennetegnet av at et økende antall små og mellomstore bruk fikk egen hest og at mer effektive hesteredskap ble tatt i bruk. Andel bruk med hest var i 1949 større enn ved noen annen telling. Antall traktorer var økende, men hadde i 1949 ennå lite omfang. Utover i 1950-årene økte traktortallet raskt, men ennå i 1959 var det få mindre bruk med egen traktor. Det var imidlertid mange av de mindre brukene som lånte eller leide traktor, så den totale bruken av traktor var i 1950-årene i betydelig vekst også på mindre bruk. Samtidig startet nedgangen i hesteholdet.

Arbeidskraften betydelig redusert

Den totale arbeidsinnsatsen i jordbruket gikk ned med 13 prosent fra 1939 til 1949. Strukturen og omfanget av produksjonen viste derimot ingen klare tegn til endring. Arbeidsproduktiviteten hadde således økt. Fra 1949 til 1959 gikk arbeidsstyrken ned med 25 prosent. Viktige grunner var akselererende mekanisering og begynnende spesialisering.

 

Kilder:

• NOS Jordbrukstelling 1939, 1949 og 1959.