Tre av fire gårdsbruk har lagt ned drifta siste 50 år

Publikasjonen Landbruket i Norge   gir en samlet oversikt over offisiell landbruksstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og av andre institusjoner. Det er lagt vekt på å vise utviklingen i landbruket over tid. I tillegg til en generell del om norsk landbruk er det egne kapitler om jordbruk, skogbruk og jakt. Det er også tatt med noe statistikk som sammenlikner landbruket i Norge med landbruket i andre europeiske land. Publikasjonen inneholder tall på fylkesnivå.

Sterk strukturrasjonalisering - stabilt jordbruksareal

Rett etter andre verdenskrig var det i overkant av 213 000 jordbruksbedrifter i Norge. I 1959 var antallet redusert til rett under 200 000. I 2007 var det omkring 51 000 jordbruksbedrifter igjen. På knapt 50 år er dermed antallet jordbruksbedrifter redusert til en fjerdedel.

Til tross for den store reduksjonen i antall jordbruksbedrifter, har jordbruksarealet i drift vært ganske stabilt. I 1959 var det 9,8 millioner dekar jordbruksareal i drift, mens det i 2007 var 10,3 millioner dekar. Fra 1949 til 2006 er omtrent 1 million dekar dyrka eller dyrkbar jord omdisponert til formål som hindrer framtidig jordbruksproduksjon.

Økt produktivitet og mer stordrift

Produktiviteten har økt betydelig de siste 50 årene. Fra 1959 til 2007 økte den årlige ytelsen til ei årsku fra 3 532 kilo til 6 757 kilo mjølk. Fra begynnelsen av 1960-årene og fram til i dag er den gjennomsnittlige kornavlingen per dekar fordoblet.

Husdyrholdet har gjennomgått store strukturendringer. I 1959 hadde 85 600 jordbruksbedrifter høner, i gjennomsnitt 31 høner hver. I 2007 var det 1 900 jordbruksbedrifter med høner, og de hadde i gjennomsnitt 1 845 høner hver. I samme perioden har fjørfekjøttet økt sin andel av kjøttproduksjonen fra 2 til 24 prosent.

Skogressursene mer enn fordoblet på 80 år

I 2007 var det mer enn dobbelt så mye skog i Norge som i slutten av 1920-årene. I den samme perioden har den årlige tilveksten økt fra 10 til 25 millioner kubikkmeter. Grana utgjør nesten halvparten av tømmervolumet. Den årlige hogsten av tømmer til industrien har likevel vært relativt stabil, og var i 2007 på 8,2 millioner kubikkmeter. De siste 60 årene har det årlige hogstuttaket variert mellom 7 og 10 millioner kubikkmeter. Sammenliknet med prisene ellers i samfunnet har prisene på tømmer gått ned over tid. De gjennomsnittlige tømmerprisene midt i 1960-årene tilsvarer over 800 kroner per kubikkmeter i 2006 kroner. I 2007, da tømmerprisene ble regnet som høye, fikk skogeierne i gjennomsnitt 375 kroner per kubikkmeter.

Fra muskelkraft til hogstmaskiner

Etter 1978, da 4 prosent av tømmeret ble hogd av hogstmaskiner, har skogbruket opplevd en omveltning. På de neste 25 årene har hogstmaskinene overtatt. I 2003 skjedde 85 prosent av hogsten med hogstmaskiner. Etter det har utviklingen fortsatt, og hogstmaskinene er snart så godt som enerådende.

Innenfor skogkultur og investeringer i skogbruket har det også skjedd store endringer. Skogsvegbyggingen i 2007 utgjorde bare en tiendedel av det som ble bygd femten år tidligere, da byggeaktiviteten var på sitt høyeste. Planting av skog og stell av ungskogen er redusert med to tredjedeler på 15 år, selv om det var en økning i 2007, noe som i stor grad skyldtes bedre rammevilkår og en generell optimisme i næringa.

Mer hjortevilt - mindre rype

I løpet av en tjueårsperiode fra midten av 1970-årenen økte det årlige utbyttet av elg fra under 10 000 til bortimot 40 000 elger. De siste årene har dette antallet gått litt tilbake, og var i 2007 på 35 600 dyr.

Rundt 1990 var det årlige utbyttet av hjort omkring 10 000 dyr. Fra da har det vært en kontinuerlig vekst, og i 2007 ble det skutt 32 600 hjorter.

På samme måten som rypebestanden har sine naturlige sykluser, svinger utbyttet av rypejakta mye. I toppåret 1985/86 ble det skutt rundt 750 000 ryper mens jaktåret 2006/07 gav et utbyttet fra rypejakta på 312 000 ryper, noe som representerer et bunnivå siden statistikken ble produsert for første gang i 1971.

Les mer i publikasjonen Landbruket i Norge.