Gårdbrukernes inntekter og gjeld, 2019

Fylke.

Årlig, ca 55 uker etter referanseåret.

Ikke relevant

Fil med avidentifiserte individdata blir lagret i SSB.

Formålet med statistikken er å vise inntekter og gjeld for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange personer som driver jordbruk arbeider deltid i næringa eller har arbeidsinnsatsen konsentrert til deler av året. Mange av disse personene har lønnsinntekt eller annen næringsvirksomhet som hovedinntektskilde.

Statistikk med opplysninger fra enkeltposter på selvangivelsen har vært utarbeidet årlig fra og med inntektsåret 1999. Statistikk basert på opplysninger fra ligningsregisteret for personlige skattytere og andre registre fra Skattedirektoratet har vært utarbeidet siden inntektsåret 1968.

Det er stor oppmerksomhet rundt samlet inntekt, inntektssammensetning og inntektsutvikling for personer som driver jordbruk. Viktige brukere av statistikken er: Landbruks- og matdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi, Budsjettnemda for jordbruket, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag mfl.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Statistisk sentralbyrå utarbeider også årlig Inntektsstatistikk for alle personlig næringsdrivende . I denne statistikken er de næringsdrivende inndelt etter om hovedinntekta kommer fra næringsvirksomhet eller fra lønn og pensjon.

Norsk institutt for bioøkonomi utgir årlig Driftsgranskninger i jord- og skogbruk. Driftsgranskningene viser økonomiske resultater for ca. 900 gårdsbruk (jordbruksbedrifter) der en betydelig del av familiens inntekt kommer fra jord- og/eller skogbruk. Se http://www.nibio.no for ytterligere informasjon.

Statistikkloven §§2-1, 3-2.

Ikke relevant

Jordbruksbedriftene blir drevet av enten en personlig bruker eller en upersonlig bruker. Samtidig som det totale antallet jordbruksbedrifter har gått ned, har tallet på upersonlige brukere økt. Andelen upersonlige brukere har økt fra 1 prosent i 1999 til 6 prosent i 2008. I 2018 utgjør de upersonlige 5 prosnt av populasjonen. Statistikken over gårdbrukernes inntekt og formue omfatter bare jordbruksbedrifter med personlig bruker.

Jordbruksbedriftene har stor variasjon i produksjonsomfang, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Noen bedrifter har så liten produksjon at de ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.

Den personen som står ansvarlig for drifta benevnes som bruker (gårdbruker). En del av bedriftene skifter bruker i løpet av året. I hovedsak er det brukeren per 31. juli i referanseåret som inngår. Fra og med 2017 er referansedato 1. oktober. For populasjonen av brukere er det hentet inn opplysninger om eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Før 2005 inngikk bare samboer som hadde felles barn med bruker. Fra og med 2005 omfatter samboere også personer som oppga at de var samboere ved Folke- og boligtellinga 2001 og som fortsatt har samme adresse.

For jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker kan ektefeller og registrerte partnere som driver virksomhet sammen, skattemessig dele næringsinntekta. Samboere som ønsker å dele næringsinntekta fra en jordbruksbedrift må organisere drifta enten som et ansvarlig selskap eller den ene må ta ut lønn som ansatt.

Ved publisering presenteres resultater hovedsakelig enten for bare bruker eller samlet for bruker og ektefelle/registrert partner/samboer.

Statistikken Gårdbrukernes inntekt og gjeld henter i hovedsak data fra Skattestatistikk for personer. Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk kobler aktuelle data til totalpopulasjonen av personlige gårdbrukere.    

Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Ligningsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge. For mer informasjon, se http://www.ssb.no/selvangivelse

Statistikken er basert på kopling av datafiler som hver for seg har blitt kontrollert ved etablering. Etter kopling blir det kontrollert for ekstremverdier, dvs. verdier for enkeltpersoner, som er så store at de i betydelig grad påvirker resultatene for hele populasjonen av jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker. Personlige brukere som oppfyller én eller flere av følgende betingelser blir utelatt i statistikken: hadde mer enn 250 millioner kroner i gjeld eller hadde mer enn 350 millioner kroner i nettoformue. Årlig omfatter dette mellom 8 - 15 personlige brukere.

For å unngå dobbeltregning korrigeres det for tilfeller der bruker og ektefelle/partner/samboer har hver sin jordbruksbedrift. I disse tilfellene blir opplysningene fra skattestatistikken knyttet til den jordbruksbedriften som har størst produksjon. Dette omfatter årlig i underkant av 100 par.

Gjennomsnittstall blir utregnet fra totalverdien av variabelen dividert med alle enheter. For eksempel er gjennomsnittlig lønnsinntekt for bruker lik totalverdien av lønnsinntekt dividert med antall brukere i alt, slik at også brukere uten lønnsinntekt inngår.

Ikke relevant

Tall blir ikke offentliggjort dersom de kan medføre fare for at den enkelte jordbruksbedrift/bruker kan bli identifisert.

Endringer i skattereglene påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. Fra 1991 til 1992 skjedde det en vesentlig omlegging av skattereglene. Statistikken er stort sett sammenlignbar for perioden 1992 - 2002. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer ligningsopplysningene for næringsdrivende. Det var av særlig betydning at jordbruksfradraget ble fratrukket næringsinntekta fra jordbruket før den ble ført i selvangivelsen. Næringsinntekta og bruttoinntekta for 2003 er derfor ikke sammenlignbar med øvrige år. Fra og med 2004 er jordbruksfradraget igjen ført som et fradrag i selvangivelsen.

Endringer i skatteregler gjeldende fra 1. januar 2006 medførte skatteskjerpelse for noen typer inntekter. Dette førte til at skattyterne realiserte inntekter i 2005 for å unngå økt skatt i 2006 eller senere.

Endringer i forskriften for produksjonstilskudd i jordbruket fra og med søknadsomgangen 31. juli 2002 førte til en økning i antall jordbruksbedrifter drevet av andre enn personlig bruker/enkeltpersonforetak (ENK). Dette gjelder særlig samdrift organisert som ansvarlig selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA). Videre har forskriftsendringen hatt betydning for antall brukere som søker produksjonstilskudd for egen virksomhet i tillegg til å delta i samdrift. Tidligere måtte deltakere i mjølkesamdrift søke arealtilskudd hver for seg for areal som inngikk i samdrifta. Nå kan deltakerne velge om de vil produsere fôr i egen virksomhet og selge det til samdrifta, eller la samdrifta stå for fôrproduksjonen.

I 2002 ble det dessuten innført et vilkår om at virksomhet som søker produksjonstilskudd skal være registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak. Minstegrensen for merverdiavgiftspliktig omsetning har senere blitt økt. For fortsatt å inkludere små jordbruksbedrifter,ble det innført et nytt vilkår om at virksomhet som har omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester over et gitt minimumsbeløp i løpet av de siste 12 måneder kan søke tilskudd. Minimumsbeløpet for 2013 var 20 000 kroner. Fra og med 2014 er omsetninskravet avviklet mens bunnfradraget øker med 3 000 kroner til 6 000 kroner.

En endret beregning av jordbruksbedriftenes driftsform ble tatt i bruk ved publisering av Bøndenes inntekt og formue 2007. Endringen medførte en nedgang i antall jordbruksbedrifter med driftsformene "Øvrige grovfôretende dyr" og "Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon", mens antall jordbruksbedrifter med driftsformen "Øvrige jordbruksvekster" økte. For andre driftsformer var endringene ubetydelige.

Det er foretatt nye endringer i driftsforminndelingen gjeldende fra og med 2010. Til og med 2009 ble standard dekningsbidrag (SDB) brukt som felles måleenhet for de forskjellige plante-og husdyrproduksjonene på jordbruksbedriften. Fra og med 2010 er SDB erstattet med standard omsetning (SO), og det er gjord noen andre metodeendringer. Disse to driftsforminndelingene er ikke fullt ut sammenlignbare.

I datagrunnlaget for 2012 som SSB mottok fra Skattedirektoratet, var tallene for personinntekt og sykepenger i næring fra jord- og skogbruk slått sammen med personinntekt og sykepenger fra andre næringer. Personinntekter og sykepenger fra fiske var fremdeles spesifisert. Også to tidligere inntektsposter for næringsinntekt fra ansvarlig selskap for hhv. jordbruk, skogbruk og fiske og for andre næringer var slått sammen. I Skattedirektoratets skjema RF1177 Landbruk 2012 inngår imidlertid sykepenger i jordbruket som egen post i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget. For 90 prosent av personlige brukere kunne sykepenger som var del av jordbruksinntekt hentes fra dette skjemaet. For de øvrige personlige brukerne ble summen av sykepenger i næring benyttet. En del av de personlige brukerne er også deltakere i ansvarlige selskap med jordbruksdrift. For disse ble næringsinntekter fra ansvarlige selskap tatt med som del av jordbruksinntekten.  Sykepenger i jordbruksnæring og næringsinntekt fra ansvarlige selskap utgjorde til sammen 10 prosent av samlet jordbruksinntekt i 2011, 8 prosent i 2012 og 2013 og 7 prosent i 2014.