Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Jakt - et bygdefenomen
Andelen jegere er størst i kommuner med få innbyggere. I enkelte mindre kommuner oppgir omtrent halvparten av den mannlige befolkningen over 16 år at de jaktet i jaktåret 2004/05. Derimot er andelen utøvende jegere minst i de største byene. I Oslo og Bergen har bare 3 prosent av de mannlige innbyggerne jaktet.
På landsnivå har 8 prosent av mennene over 16 år oppgitt å ha jaktet i 2004/05. Lierne i Nord-Trøndelag og Engerdal i Hedmark er de kommunene som har flest mannlige jegere over 16 år. Her har henholdsvis 48 og 46 prosent av den mannlige befolkningen oppgitt å ha jaktet i jaktåret 2004/05. Typisk for kommuner med høy jaktdeltakelse er at de har relativt få innbyggere. I 77 av landets 434 kommuner har 20 prosent eller mer av den mannlige befolkningen over 16 år oppgitt å ha jaktet i 2004/05. Disse kommunene har i gjennomsnitt 2 300 innbyggere. Blant de største byene skiller Trondheim seg ut med relativt mange jegere. Her har 7 prosent av mennene oppgitt å ha jaktet.
147 500 har jaktet
I alt 147 500 jegere har oppgitt å ha jaktet i 2004/05. Av dem deltok 67 prosent på småviltjakt og 58 prosent på hjorteviltjakt.
Flest småviltjegere
For jaktåret 2004/05 oppga 98 900 jegere å ha vært på småviltjakt - inkludert beverjakt. Småviltjakt kan stort sett utøves i hele landet, og det er forholdsvis lett å leie jakt andre steder enn der hvor en bor. Småviltjegeren er derfor godt representert i alle fylkene. Det var flest småviltjegere bosatt i Akershus. Totalt 9 500 jegere fra dette fylket har oppgitt å ha jaktet småvilt i 2004/05. Fra Sør-Trøndelag og Nordland var det henholdsvis 9 200 og 8 000 småviltjegere.
86 100 hjorteviltjegere
Totalt 86 100 jegere jaktet hjortevilt i 2004/05. Med hjorteviltjeger menes en jeger som har jaktet på en eller flere av artene elg, hjort, villrein og rådyr.
Flest elgjegere i Hedmark
I alt svarte 57 600 at de jaktet elg høsten 2004. Hedmark er landets største elgfylke målt i både antall fellingstillatelser og antall felte dyr , og flest elgjegere er å finne her. I alt 6 800 jegere bosatt i Hedmark har oppgitt å ha jaktet elg høsten 2004.
Fortsatt flere hjortejegere
Som en følge av økningen i hjortebestanden, har fellingskvotene økt kraftig siden begynnelsen av 1990-tallet. I løpet av ti år er utbyttet fra hjortejakta blitt mer enn doblet. Antallet hjortejegere har derfor økt. I alt har 30 700 jegere rapportert å ha jaktet hjort høsten 2004. Det er 700 flere enn høsten 2003.
Mange jakter rådyr
Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange rådyr som det årlig gis tillatelse til å felle, men jaktstatistikken viser at det felles rundt 30 000 rådyr per år. Mange jegere kan derfor jakte rådyr, og etter elgen er rådyret det viltet blant de jaktbare hjorteviltartene som flest jegere jakter på. I alt har 37 300 jegere oppgitt å ha jaktet rådyr høsten 2004.
Nedgang i antall villreinjegere
De siste årene har fellingskvoten i flere villreinområder blitt redusert, og det har ført til at færre jegere har fått mulighet til å jakte villrein. I alt 6 400 jegere jaktet på de 7 100 villreinene som det var gitt tillatelse til å felle høsten 2004. Det representerer en nedgang i antall villreinjegere på 13 prosent fra høsten 2003.
Kvinnelige jegere
For jaktåret 2004/05 utgjorde kvinnene 5,9 prosent av dem som løste jegeravgift , og kvinneandelen er stadig økende. I alt 7 000 kvinner har oppgitt å ha jaktet i 2004/05, det vil si 4,8 prosent av dem som jaktet dette jaktåret. Av småviltjegerne utgjorde kvinnene 4,7 prosent og av hjorteviltjegerne 3,8 prosent. Andelen av kvinnelige hjortevilt- og småviltjegere har økt fra forrige jaktår.
Gjennomsnittsjegeren er 42 år
Gjennomsnittsalderen for dem som har oppgitt å ha jaktet i 2004/05 var 42 år. De kvinnelige jegerne var noe yngre enn de mannlige. Gjennomsnittsalderen var 35 år for kvinnene og 42 år for mennene. Det skyldes at den økende kvinneandelen først og fremst består av yngre kvinner, og det trekker gjennomsnittsalderen ned.
42 prosent rapporterte på Internett
Stadig flere jegere benytter Internett når de skal rapportere jakt- og fangstutbytte. I løpet av de fire årene det har vært mulig å rapportere elektronisk, har svarandelen på Internett økt fra 10 til 42 prosent. Det har vært en økning i alle aldersgruppene disse fire årene, men økningen har vært størst blant de yngre jegerne.
Flest Internett-brukere finner en i de yngre aldersgruppene. Mer enn halvparten av jegerne mellom 16 og 39 år har benyttet Internett. Aldersgruppen 20-29 år hadde høyest svarandel. Her hadde 56 prosent valgt å rapportere via Internett. Selv om det er de yngste som benytter Internett flittigst, er det også en høy andel Internett-rapportering i andre aldersgrupper. Hele 44 prosent av jegerne mellom 40 og 49 år valgte å benytte Internett som rapporteringskanal. I aldersgruppen 50-59 år rapporterte 30 prosent elektronisk.
Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder å avgi rapport elektronisk. Flittigst til å benytte Internett var jegere bosatt i Oslo. Her hadde 52 prosent av jegerne rapportert på Internett. Av jegere bosatt i Troms hadde 48 prosent rapportert elektronisk. Lavest var andelen i Telemark hvor bare 31 prosent hadde rapportert på Internett.
Tabeller:
Kontakt
-
Terje Olav Rundtom
E-post: terje.olav.rundtom@ssb.no
tlf.: 91 38 60 61
-
Trond Amund Steinset
E-post: trond.amund.steinset@ssb.no
tlf.: 40 81 13 73