Aktive jegere, 2005/2006

I alt 141 700 jegere har oppgitt å ha jaktet i 2005/06. Av disse deltok 64 prosent på småviltjakt og 61 prosent på hjorteviltjakt. For første gang kan en presentere tall over hvor mange som jakter rype.

Rypa er den viltarten det felles mest av i Norge, og det årlige utbyttet er på om lag 500 000 ryper. I alt har 58 400 jegere oppgitt å ha jaktet rype i jaktåret 2005/06. Av dem har om lag 41 000 rapportert å ha felt en eller flere ryper.

Det vil si at om lag 70 prosent av dem som jaktet rype, kom hjem med utbytte. I gjennomsnitt felte hver rypejeger seks ryper. Flest rypejegere bor det i Sør-Trøndelag. I alt 6 300 jegere som var bosatt i dette fylket, har oppgitt å ha jaktet rype. Det er også mange rypejegere som er bosatt i Oslo. Totalt 4 600 jegere som var bosatt i Oslo, hadde jaktet rype i jaktåret 2005/06.

Bygdefolk jakter mest

På landsnivå har 7 prosent av mennene over 16 år oppgitt å ha jaktet i jaktåret 2005/06. Andelen jegere er høyest i kommuner med få innbyggere. I noen av disse kommunene har opp mot halvparten av den mannlige befolkningen over 16 år oppgitt å ha jaktet. Høyest var andelen i Engerdal i Hedmark og Lierne i Nord-Trøndelag. Her har henholdsvis 46 og 43 prosent av den mannlige befolkning oppgitt å ha jaktet i 2005/06. Generelt har kommuner med høy jaktdeltakelse relativt få innbyggere. I 72 av landets 431 kommuner har 20 prosent eller mer av den mannlige befolkningen oppgitt å ha jaktet i 2005/06. Disse 72 kommunene har i gjennomsnitt 2 300 innbyggere. I de største byene er det derimot relativt få jegere. I Oslo, Bergen og Stavanger har ikke mer enn 3 prosent av den mannlige befolkningen jaktet i 2005/06.

Flere kvinnelige jegere

På landsnivå har bare 0,4 prosent av den kvinnelige befolkningen over 16 år oppgitt å ha jaktet i 2005/06. I enkelte kommuner derimot er kvinnene sterkere representert. Det som er typisk for kommuner med relativt høy andel kvinnelige jegere, er at disse kommunene også har høy andel av mannlige jegere. Høyest andel av kvinnelige jegere var det i Namsskogan i Nord-Trøndelag hvor 6 prosent av kvinnene jaktet i jaktåret 2005/06. Deretter følger Lierne og Røyrvik hvor om lag 5 prosent av kvinnene jaktet.

For jaktåret 2005/06 utgjorde kvinnene 6,1 prosent av dem som løste jegeravgift , og kvinneandelen er stadig økende. I alt 7 000 kvinner har oppgitt å ha jaktet i 2005/06, det vil si 5 prosent av dem som jaktet dette jaktåret. Av småviltjegerne utgjorde kvinnene 4,9 prosent og av hjorteviltjegerne 4 prosent. Andelen av kvinnelige småvilt- og hjorteviltjegere har økt fra forrige jaktår.

Flest småviltjegere i Akershus

I alt har 91 000 jegere oppgitt å ha jaktet småvilt i jaktåret 2005/06. Det er en nedgang på 9 prosent fra foregående jaktår. Hovedårsaken til denne nedgangen er at rypebestanden var unormalt lav mange steder høsten 2005. Det førte til at mange grunneierne stoppet jakta helt eller reduserte antallet jegere som fikk mulighet til å jakte.

Småviltjakt kan stort sett utøves i hele landet, og det er forholdsvis lett å leie jakt andre steder enn der en bor. Småviltjegeren er derfor godt representert i alle fylkene. Fortsatt bor det flest småviltjegere i Akershus. Totalt 9 300 jegere fra dette fylket har oppgitt å ha jaktet småvilt i 2005/06.

Flest elgjegere i Hedmark

Totalt 86 600 jegere jaktet hjortevilt i 2005/06. Med hjorteviltjeger menes en jeger som har jaktet på en eller flere av artene elg, hjort, villrein eller rådyr.

I alt oppga 57 400 jegere å ha jaktet elg høsten 2005. Hedmark er landets største elgfylke målt i både antall fellingstillatelser og felte dyr , og flest elgjegere er å finne her. I alt 6 800 jegere bosatt i Hedmark har oppgitt å ha jaktet elg høsten 2005.

Stadig flere hjortejegere

Siden begynnelsen av 1990-årene har fellingskvotene og utbyttet fra hjortejakta økt kraftig. Som en følge av det, har det også blitt flere hjortejegere. I alt har 32 300 jegere rapportert å ha jaktet hjort høsten 2005. Det er 1 500 flere enn høsten 2004.

Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange rådyr som det gis tillatelse til å felle, men jaktstatistikken viser at det årlig felles rundt 30 000 rådyr. Mange jegere kan derfor jakte rådyr, og etter elgen er rådyret det viltet blant de jaktbare hjorteviltartene som flest jegere jakter på. I alt har 38 400 jegere oppgitt å ha jaktet rådyr høsten 2005. Av dem har 15 000 rapportert å ha felt ett eller flere rådyr.

Flere villreinjegere

Det har blitt færre villreinjegere de siste årene. Det skyldes hovedsakelig at noen av de større villreinområdene har måttet redusere fellingskvotene. I 2005 økte både Hardangervidda Villreinområde og Snøhetta Villreinområde kvotene, og flere jegere fikk igjen muligheten til å jakte villrein. Totalt har 8 100 jegere jaktet villrein høsten 2005. Det er en økning på 1 700 jegere fra høsten 2004.

Aldersfordeling¹

Hva en jakter på, variere noe med alderen. Gjennomsnittsalderen for dem som har oppgitt å ha jaktet i 2005/06, var 44 år. De kvinnelige jegerne var noe yngre enn mennene. Gjennomsnittsalderen var 37 år for kvinnene og 44 år for mennene. Blant yngre jegere er det en overvekt av småviltjegere, mens det blant eldre jegere er overvekt av hjorteviltjegere. Det kan være flere årsaker til det. Ofte begynner en med jakt i ung alder, og da starter mange med småviltjakt, som er en rimeligere jaktform enn hjorteviltjakt. En del vil også opparbeide seg erfaring før en begynner å jakte på større vilt. I tillegg blir mye av hjorteviltjakta utført av skogeieren selv, og blant dem er gjennomsnittsalderen 55 år.

Blant dem som har jaktet hjortevilt i 2005/06, er 46 prosent i aldersgruppen 40-59 år. For småviltjegerne er tilsvarende andel 42 prosent. For befolkningen som helhet viser statistikken at 34 prosent er i denne gruppen.

Halvparten rapporterte via Internett¹

Stadig flere jegere benytter Internett når de skal rapportere jakt- og fangstutbytte. I løpet av de fem årene det har vært mulig å rapportere elektronisk, har svarandelen på Internett økt fra 10 til 49 prosent. Fra 2005 til 2006 økte Internett-andelen med 8 prosent.

Fortsatt er det de yngre jegerne som er de ivrigste til å rapportere via Internett. Høyest er andelen i gruppen 20-29 år. Her valgte 65 prosent å rapportere via Internett. Internett-andelen er også høy i de andre aldersgruppene, og det er først i gruppen 50 år og eldre at Internett-andelen er under 50 prosent. I aldersgruppen 40-49 år rapporterte 54 prosent elektronisk.

¹Teksten i dette avsnittet er rettet 12.07.2007.

Tabeller:

• Tabell 1 Jaktrapportering, etter bostedsfylke. 2001/02-2005/06
• Tabell 2 Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke. 2001/02-2005/06
• Tabell 3 Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder. 2005/06