Plantevern, 2003

Statistisk sentralbyrå undersøkte bruken av plantevernmidler for første gang i 2001. Målt etter total mengde aktivt stoff, økte bruken av plantevernmidler i jordbruket med 12 prosent fra 2001 til 2003. Av hovedgruppene ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler og andre midler, er det ugrasmidler som utgjør hovedtyngden av det totale forbruket av plantevernmidler. I alt ble det i 2003 brukt 191,4 tonn aktivt stoff i form av ugrasmidler. Dette er på nivå med forbruket i 2001. I hovedsak er det værforholdene som bidrar til økt bruk av soppmidler og vekstregulerende midler. Flere jordbruksvekster er svært utsatt for soppangrep i perioder med fuktig og varmt vær. I 2003 bidrog denne værtypen til mer sprøyting mot sopp enn tilfellet var to år tidligere, spesielt i vekstene potet, jordbær og korn- og oljevekster. I alt økte bruken av soppmidler med 25 prosent, til 124,6 tonn aktivt stoff i 2003. I samme periode ble det også registrert en stor økning i forbruket av gruppen andre midler, som i hovedsak består av vekstregulerende midler. Slike midler brukes i korn for å motvirke legde ved at strået forkortes og blir tykkere. Bruk av andre midler økte fra 20,4 tonn aktivt stoff i 2001 til 36,7 tonn aktivt stoff i 2003.

Svak økning i behandlet jordbruksareal

Bare en drøy tredjedel av jordbruksareal som var i drift, ble tilført plantevernmidler i 2003. Dette har sammenheng med at areal av eng og beite utgjorde 63 prosent av samlet jordbruksareal, og bare 6 prosent av eng- og beitearealet ble sprøytet. For andre jordbruksvekster ble det meste av arealet sprøytet minst én gang i løpet av vekstsesongen. Av vekstene potet, kepaløk, gulrot, jordbær, bygg, havre og hvete ble over 90 prosent av arealet behandlet. Videre ble 87 prosent av eplearealet og 76 prosent av oljevekstarealet behandlet.

Andel av samlet jordbruksareal som ble sprøytet minst én gang, økte med 2 prosentpoeng fra 2001. Det var bare i eplehager det ble registrert en liten nedgang i behandlet areal fra 2001.

Flere sprøytinger gjennom vekstsesongen

Hvor ofte en vekst sprøytes varierer mye, både mellom små og store dyrkere, og mellom ulike jordbruksvekster. I alle undersøkte vekster ble det registrert økt behandlingshyppighet med økende areal. Eksempelvis sprøytet potetdyrkere med mindre enn 5 dekar potet i gjennomsnitt 2,8 ganger, mens dyrkere med minst 50 dekar potet sprøytet 7,9 ganger i gjennomsnitt. Dette forholdet skyldes trolig at bønder som dyrker en vekst i større omfang er økonomisk mer avhengig av gode avlinger, og bruk av plantevernmidler vil være en forsikring mot avlingssvikt, målt etter både kvalitet og kvantitet.

Jordbruksvekstene er i ulik grad utsatt for skadegjørere (ugras, sopp og skadedyr) gjennom vekstsesongen. I undersøkte vekster varierte antall behandlinger fra i gjennomsnitt 1,1 ganger i eng og beite til 9,2 ganger i eple. Fra 2001 økte behandlingshyppigheten for alle vekstene, med unntak av kepaløk. Størst økning ble registrert i jordbær, hvor gjennomsnittet økte fra 6,6 behandlinger i 2001 til 8,3 behandlinger i 2003.

Les også : Rapport 2004/21 Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2003

Tabeller:

• Tabell 1 Jordbruksbedrifter med sprøyting av ulike vekster og areal av veksten som ble sprøytet. 2003
• Tabell 2 Bruk av plantevernmidler på areal av ulike vekster, etter type middel. 2003