Plantevern, 2011

Dette er femte gangen Statistisk sentralbyrå gjennomfører en undersøkelse om bruk av kjemiske plantevernmidler i jordbruket. Målt etter mengde virksomt stoff gikk forbruket av plantevernmidler ned med 20 prosent fra 2005 til 2008, for så å gå opp med 13 prosent fra 2008 til 2011. Forbruket i 2011 var på samme nivå som i 2001. Av det totale forbruket på 318 tonn utgjorde ugrasmidler 67 prosent og soppmidler 25 prosent. Skadedyrmidler representerte under en halv prosent av totalt forbruk. Andre midler, som blant annet omfatter stråforkortingsmidler i korn, stod for 7 prosent av forbrukt mengde i 2011.

En tredjedel av jordbruksarealet sprøytes

Til sammen ble 35 prosent av det konvensjonelt drevne jordbruksarealet behandlet med kjemiske plantevernmidler i 2011, men det er stor forskjell på åker og eng. Av i alt 6,2 millioner dekar eng og beite ble bare 6 prosent sprøytet, mot 94 prosent av 3,1 millioner dekar med åpen åker.

Mer mot ugras og sopp - mindre mot skadedyr

Fra 2008 til 2011 økte forbruket av ugrasmidler med om lag 30 tonn. Økningen skyldes i hovedsak større forbruk av kveke- og totalbrakkingsmidler med virkestoffet glyfosat. I undersøkelsen ble det registrert bruk av glyfosatpreparater på nær 900 000 dekar. Vel 21 prosent av mengden med virksomt stoff av glyfosatpreparatene ble brukt i eng og beite, mens i underkant av 78 prosent ble brukt til å bekjempe kveke og lignende i kornproduksjon.

Forbruket av soppmidler økte med 6 tonn, mens mengden med skadedyrmidler ble halvert fra 2008 til 2011. Andelen av havre som ble behandlet med soppmiddel, økte i samme periode fra 2 til 24 prosent. Dette har sammenheng med nye anbefalinger for å redusere mengden av mykotoksiner i korn etter soppangrep.

For øvrig bidrar værforholdene i stor grad til variasjonene i forbruket av de ulike typer midler. Varmt og fuktig vær fører ofte til økt forbruk av soppmidler, mens en kjølig og fuktig værtype kan bidra til økt bruk av ugrasmidler.

Dosering i samsvar med anbefalinger

Det er også utført beregninger for dosering av de mest brukte plantevernmidlene. Mengdene som ble brukt per dekar i 2011, lå innenfor anbefalte doseringer og godt under maksimale doser per dekar for plantevernmidler, der slike grenser er angitt.

Økt antall sprøytinger per vekst

Fra 2008 til 2011 gikk antall sprøytinger opp for mange av vekstene som var med i undersøkelsen, og det er særlig værforholdene som virker ulikt inn på behovet for planteverntiltak. Det var svært vått i mange av de viktigste jordbruksområdene i 2011. Arealer med epler og gulrot ble sprøytet færre ganger, mens de øvrige vekstene i undersøkelsen ble sprøytet flere ganger enn ved forrige undersøkelse. Behandlingshyppigheten varierte fra vel én gang for eng til 7 ganger for epler.

Tabeller:

• Tabell 1 Jordbruksbedrifter med sprøyting av ulike vekster og areal av veksten som ble sprøytet. 2011
• Tabell 2 Bruk av plantevernmidler på areal av ulike vekster, etter type middel. 2011