Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Betydelig omfang av biologisk plantevern
I 2008 ble i gjennomsnitt 81 prosent av grønnsakarealet i veksthus behandlet med biologiske plantevernmidler, mens 27 prosent av arealet ble behandlet med kjemiske midler. For prydplanter ble det brukt biologiske midler på 37 prosent av arealet og kjemiske midler på 61 prosent.
Av grønnsaker var det agurk som hadde høyest andel biologisk behandlet areal, med 94 prosent. Tre fjerdedeler av tomatarealet og to tredjedeler av salatarealet ble behandlet biologisk. Av prydplantene var andelen størst for dekorasjonsplantene, der 73 prosent av arealet ble behandlet biologisk. En del arealer er i løpet av året behandlet både biologisk og kjemisk. Biologiske plantevernmidler omfatter både makroorganismer, som for eksempel insekter, og mikroorganismer som sopp og bakterier.
Vekstregulatorer mest brukt blant kjemiske plantevernmidler
I produksjon av prydplanter brukes vekstregulatorer for å endre utseendemessige egenskaper. Når en summerer alle behandlinger i en produksjon, ble vekstregulatorer brukt i nærmere to tredjedeler av det samlede arealet som ble sprøytet med kjemiske plantevernmidler, alle produksjoner sett under ett. Bruken var i hovedsak begrenset til blomstrende potteplanter. I grønnsakproduksjonen fordelte bruken av kjemiske plantevernmidler seg omtrent likt mellom soppmidler og skadedyrmidler. For tomat og salat var storparten skadedyrmidler, mens for agurk var soppmidler mest benyttet.
Om datagrunnlagetStatistisk sentralbyrå har for første gang gjennomført en undersøkelse om bruken av plantevernmidler i veksthus. Undersøkelsen gjaldt produksjonene blomstrende potteplanter, snittblomster, utplantingsplanter og sommerblomster, dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat, agurk og bær. |
Tabeller:
Kontakt
-
Berit Bjørlo
E-post: berit.bjorlo@ssb.no
tlf.: 40 81 13 76
-
Per Amund Aarstad
E-post: per.amund.aarstad@ssb.no
tlf.: 40 81 13 79