Jordbruksteljing (opphørt), 1999

De foreløpige tallene viser at det i 1999 var rundt 72 000 aktive gardsbruk. Siden 1949 har jordbruksdriften opphørt på to av tre gardsbruk, og sammenlignet med 1969 er brukstallet halvert. For ti år siden hadde 99 000 gardsbruk jordbruksareal i drift.

Det er de minste gardene, de med mindre enn 50 dekar jordbruksareal i drift, som står for den største nedgangen i brukstallet. I 1999 hadde 16 000 bruk mindre enn 50 dekar, og på ti år har antallet blitt mer enn halvert. Også i gruppa av bruk med mellom 100 og 199 dekar i drift er det for første gang en svak reduksjon. Det er bare gardsbruk med 200 dekar i drift eller mer som har økt i antall, og i 1999 utgjorde disse brukene nær en fjerdedel av alle aktive bruk.

Nedgang i brukstallet har de siste ti åra vært størst i Agder-fylkene og i Telemark der antall enheter har blitt redusert med 36-40 prosent. I Nord-Norge har nedgangen vært på vel 30 prosent. Minst nedgang i antall bruk har det vært i de viktige jordbruksfylkene Rogaland og Nord-Trøndelag, med en nedgang på rundt 18 prosent.

Gjennomsnittsstørrelsen på brukene har økt fra 100 dekar i 1989 til 145 dekar i 1999. Siden 1989 har bruksstørrelsen økt mest i Akershus, Hedmark og Finnmark med henholdsvis 69, 63 og 63 dekar. I dag finnes de største gjennomsnittsbrukene i Akershus (230 dekar) og i Østfold (211 dekar).

Økning i jordbruksareal

I 1999 var det 10,4 millioner dekar jordbruksareal i drift. Dette er en økning på knapt 0,5 millioner dekar siden 1989. Resultatene viser at jordbruksarealet på garder som legger ned driften, blir tatt i bruk av de gjenværende gardene.

Mest jordbruksareal er det i Hedmark og Oppland med vel 1 million dekar. Rogaland har i underkant av 1 million dekar i drift, men det er i dette fylket arealøkningen har vært mest markert. Økningen var på 14 prosent eller vel 140 000 dekar. I Nordland og Troms har også arealøkningen vært på over 10 prosent.

I Østfold, Akershus og Vestfold er jordbruksarealet omtrent uendret, eller viser en svak tilbakegang siden 1989.

Bruken av jordbruksarealet

Areal av overflatedyrket eng/annet innmarksbeite har økt med 400 000 dekar siden 1989. Mye av økningen kan forklares med krav til spredeareal for husdyrgjødsel, og ut fra omlegging av tilskuddsregler (les mer om dette under " Om jordbrukstellingen) ". Areal av korn- og oljevekster til modning har i samme periode gått tilbake med 5 prosent til 3,3 millioner dekar. Innenfor de ulike kornslagene har hvetedyrkingen økt med rundt 30 prosent, mens havrearealet har gått tilsvarende tilbake. Dyrkingsforholdene de enkelte år har mye å si for valg av kornslag, men resultatene de siste åra viser at hvetedyrkingen faktisk har økt. Potetarealet har gått ned med vel 20 prosent, og var i 1999 på i underkant av 150 000 dekar.

Areal av andre vekster er små, og viser mindre endringer. Det kan nevnes at jordbærarealet har økt fra 14 200 til 16 400 dekar, mens areal av frukt har gått tilbake fra 38 000 dekar til 28 000 dekar. Grønnsaksarealet er om lag uendret på i underkant av 60 000 dekar.

Husdyrhold

I 1999 var det 22 600 melkeproduksjonsbruk med i alt 312 000 kyr. Siden 1989 har nesten hver fjerde melkeprodusent avviklet melkeproduksjonen. Det er brukene med færrest kyr som blir borte, og gjennomsnittsbesetningen har økt fra 11,7 kyr i 1989 til 13,8 kyr i 1999.

På samme måte som for melkeku, har tallet på enheter med sau gått sterkt tilbake. Hver femte sauebonde har sluttet med sau siden 1989, men tallet på sau over ett år har økt med 50 000 til 950 000. Det er de minste saueprodusentene som har sluttet, og antall enheter med færre enn 20 sauer er nær halvert.

Antall enheter med avlssvin har de siste ti år gått ned med rundt 30 prosent, mens antall avlssvin har økt med nesten 20 prosent. Som for sau og ku, er det antall små enheter som har gått tilbake, mens enheter med 30 avlssvin eller mer har økt sterkt.

Merknader

Tabeller:

• Tabell 1 Antall driftsenheter, etter jordbruksareal i drift og fylke. 1969, 1979, 1989 og 1999
• Tabell 2 Jordbruksareal i drift, etter bruken av arealet, fylke og bruksstørrelse. 1969, 1979, 1989 og 1999. Dekar
• Tabell 3 Antall husdyr, etter fylke og bruksstørrelse. 1969, 1979, 1989 og 1999
• Tabell 4 Antall driftsenheter med melkeku, etter besetningsstørrelse, fylke og bruksstørrelse. 1969, 1979, 1989 og 1999
• Tabell 5 Antall driftsenheter med sau ett år og over, etter besetningsstørrelse, fylke og bruksstørrelse. 1969, 1979, 1989 og 1999
• Tabell 6 Antall driftsenheter med avlssvin, etter besetningsstørrelse, fylke og bruksstørrelse. 1969, 1979, 1989 og 1999.
• Tabell 7 Kommuner med størst gjennomsnittsbruk. 1999
• Tabell 8 Kommuner med flest driftsenheter i 1999, endringer siden 1989
• Tabell 9 Kommuner med størst jordbruksareal i drift 1999, endringer siden 1989. Dekar