Jordbruksteljing (opphørt), 1999

Alle gardbrukere som 31. juli 1999 hadde jordbruksareal i drift eller som drev en eller annen form for tradisjonelt husdyrhold, omfattes av tellingen.

Bakgrunn for de første resultatene

Datainnsamling til jordbrukstellingen er todelt. En del består av administrative data, mens en annen del er basert på opplysninger innsamlet på spørreskjema. Administrative data er samlet inn av andre offentlige myndigheter, og er primært tenkt brukt til andre formål enn statistikk. Gardbrukerne rapporterer for eksempel detaljerte opplysninger om husdyrhold og om hva som dyrkes på jordbruksarealet. Opplysningene blir av Statistisk sentralbyrå benyttet til å utarbeide statistikk, og er hovedkilden for de resultatene som frigis 21. februar. Fra rundt 5 000 enheter som ikke søker tilskudd, men som likevel har en viss jordbruksaktivitet, har det blitt samlet inn tilsvarende opplysninger om areal og husdyrhold.

Bruken av administrative datakilder har gjort det mulig å gå ut med detaljert statistikk rekordtidlig. En konsekvens av å basere seg på registerdata, er imidlertid at endringer i for eksempel tilskuddsreglene kan påvirke tallene. Et eksempel på dette i resultatene fra 1999, er størrelsen på jordbruksarealet. Endringer i tilskuddsreglene gjør at det er usikkert hvor stor del av den registrerte økningen som er reell.

Lang telletradisjon i Norge

Fullstendige tellinger innenfor landbruksnæringen har lang tradisjon i Norge. De første fullstendige tellingene ble gjennomført sammen med folketellingene på 1800-tallet, mens den første rene jordbrukstellingen ble gjennomført i 1907. Siden har det med om lag ti års mellomrom blitt gjennomført tellinger. I 1979 og 1989 ble det gjennomført kombinerte jord- og skogbrukstellinger. Fjorårets telling er den tiende i rekken av jordbrukstellinger i Norge.

Tellingen i fjor er ellers den første fullstendige tellingen innenfor jordbruket som har blitt gjennomført uten bruk av lokale tellere eller intervjuere. Årsaken til dette er i stor grad kostnadsbetinget, men noe skyldes at mange opplysninger hentes fra registre. En effekt av dette kan være at en i mindre grad enn tidligere har greid å fange opp alle de minste enhetene.

Formål

Formålet med de fullstendige tellingene er å skaffe informasjon om forholdene i næringen på et gitt tidspunkt, samtidig som sammenligning med tidligere tellinger viser utviklingen over tid. Resultatet fra tellingen er svært nyttig informasjon for offentlige myndigheter, landbruksforvaltning, forskning og næringens egne organisasjoner.

En fullstendig telling kan, i motsetning til utvalgstellinger, gi detaljerte resultater på mindre geografiske områder som for eksempel kommuner.

Andre resultater

I mars vil det bli publisert foreløpige landstall fra spørreskjemaet som ble benyttet til tellingen . Dette vil gjelde hovedtall for nydyrking, bygninger, maskiner, arbeidsinnsats med mer.

I månedsskiftet mars/april vil det bli publisert tall fra Gartneri- og hagebrukstellingen som ble gjennomført i tilknytning til jordbrukstellingen.

Registerdata om utdanning og inntekt vil også etter hvert bli koplet til tellingsresultatene.