Jordbruksteljing (opphørt), 1999

Det siste tiåret har omfanget av leiekjøring for andre, innleie av maskiner med fører, samt ulike former for maskinsamarbeid fått større omfang. Maskiner og redskap blir stadig større og mer effektive, men samtidig øker kostnadene ved å eie utstyret selv. Endrede høstemetoder for grovfôr har også bidratt til økt innleie og samarbeid om maskiner.

I 1999 utførte 14 400 driftsenheter leiekjøring for andre mot betaling og 36 000 driftsenheter leide inn maskiner. Det er særlig for rundballepressing og pakking av grovfôr og halm det er stor aktivitet, men slått av grovfôrvekster er også utbredt. Om lag 30 prosent av driftsenhetene med korn leier tresking. Mange brukere tar også på seg leiekjøring utenfor jordbruket, som for eksempel snørydding.

Videre er det 21 000 driftsenheter som hadde maskinsamarbeid. Dette er særlig utbredt i forbindelse med jordarbeiding og såing, men har også et stort omfang for tresking og for høsting av grovfôr.

Traktorer og skurtreskere

Det var 138 000 firehjulstraktorer på driftsenheter med jordbruksareal i drift i 1999, mens det i 1989 var 155 000. Dette er en reduksjon på 17 000 eller 11 prosent. Årsaken til nedgangen er hovedsakelig færre driftsenheter. Utviklingen mot færre men større driftsenheter gjenspeiles også i antall traktorer per driftsenhet. Det blir flere driftsenheter med 3 eller flere traktorer. I gjennomsnitt var det 1,9 firehjulstraktorer per driftsenhet i 1999, mot 1,0 i 1979 og 1,6 i 1989.

I 1979 var det 35 200 driftsenheter uten firehjulstraktor, mens det i 1999 var 2 800. I denne perioden la 53 600 driftsenheter ned drifta.

Det ble registrert 14 200 skurtreskere i 1999, og 800 av disse var på driftsenheter som ikke dyrket korn dette året. Ved tellingen i 1989 ble det registrert 16 700 skurtreskere, medregnet slepetreskere. 14 600 driftsenheter med kornareal hadde skurtresker i 1999, medregnet 2 500 med andel i skurtresker, mot 17 700 i 1989. Antall driftsenheter med korn har blitt redusert fra 33 100 til 22 100 i denne perioden.

Driftsbygninger

135 300 driftsbygninger var tilknyttet driftsenhetene i jordbruket i 1999. Disse har en samlet grunnflate på 29,8 millioner m², tilsvarende 220 m² per driftsbygning. Over halvparten av driftsbygningene er bygd før 1960. Byggeaktiviteten var særlig stor på 1980-tallet, da 21 700 driftsbygninger ble ført opp. På 1990-tallet ble det bygd 12 800 driftsbygninger, som er samme nivå som på 1960-tallet. Hele 54 500 driftsbygninger har blitt ombygd eller påbygd. Selv om det ble ført opp få nye bygg på 1990-tallet, er hele 22 000 eller 17 prosent av driftsbygningene blitt ombygd eller påbygd denne perioden.

På mange aktive driftsenheter er det bygningsmasse som ikke blir benyttet, men som er i brukbar stand. 10 100 bygninger med ei grunnflate på 1,4 millioner m² er ikke i bruk. Dette tilsvarer nær 5 prosent av den samlede bygningsmassen.

Jordbrukstelling 1999 omfatter bare aktive driftsenheter, og driftsbygninger, maskiner og redskap på bruk som har lagt ned drifta omfattes ikke av tellingen. Det er derfor betydelige ressurser, særlig i form av driftsbygninger, som ikke har blitt kartlagt.

Nødstrømsaggregat og brannvarslingsanlegg på husdyrbruk

Etter som produksjonsvolumet på den enkelte driftsenhet øker, er skadeomfanget ved brann og ved langvarig brudd i strømforsyningen ofte betydelig. Driftsenheter med fjørfe og gris er avhengig av strøm til både ventilasjon og varme, mens bruk med mjølkeproduksjon er avhengig av strøm for til eksempel mjølking. 8 500 driftsenheter med husdyr hadde tilgang til nødstrømsaggregat i 1999.

Brannvarslingsanlegg for landbruksbygg har kommet på markedet først de senere årene. Det var 3 400 husdyrbruk med godkjent brannvarslingsanlegg i 1999, men det er for tiden stor aktivitet på dette området.

Tabeller:

• Tabell 1 Antall driftsenheter med firehjulstraktorer og selvgående skurtreskere, 1979, 1989, 1999*
• Tabell 2 Antall driftsenheter med leiekjøring, innleie av maskiner og maskinsamarbeid etter aktivitet. August 1998-juli 1999*
• Tabell 3 Driftsbygninger i alt og driftsbygninger hvor hele eller deler av bygningen ikke er i bruk. Antall, grunnflate i alt og gjennomsnittlig grunnflate. 1999*
• Tabell 4 Driftsbygninger i alt og driftsbygninger prosentvis fordelt etter byggeår, 1999*
• Tabell 5 Antall driftsenheter med husdyr som har brannvarslingsanlegg eller nødstrømsaggregat. 1999*