Jordbruksteljing (opphørt), 1999

Arbeidsinnsatsen på bruk med areal i drift var i 1998/1999 på til sammen 2 300 årsverk. På halvparten av brukene ble det utført mindre enn et halvt årsverk. Rundt 800 av brukerne arbeidet 1 500 timer eller mer på bruket.

Færre bruk og økt jordleie

De endelige tallene fra tellingen viser at antall bruk med areal i drift har gått tilbake fra 3 600 i 1989 til 2 500 i 1999, altså en reduksjon på over 30 prosent. Jordbruksarealet i drift viser små endringer. Leiearealet var 140 000 dekar i 1999, eller en tredel av det samla jordbruksarealet. I 1989 utgjorde leiearealet en firedel av jordbruksareal i drift. De som leide jord i 1999, betalte til sammen 32 millioner kroner eller 250 kroner per dekar for jordleia.

2 300 årsverk

I alt ble det utført arbeidsinnsats tilsvarende 2 300 årsverk på driftsenhetene i Vestfold. På 1 300 bruk var den samla arbeidsinnsatsen mindre enn et halvt årsverk, mens vel 700 enheter hadde arbeidsinnsats på ett årsverk eller mer. Av de i alt 4 500 brukerne (medregnet ektefeller og samboere) arbeidet 800 minst 1 500 timer på bruket. Tilsvarende tall for 1989 var 1 200. Det er fremdeles slik at det er mennene som står for mesteparten av arbeidsinnsatsen på bruket.

For første gang har arbeidsinnsats i såkalte tilleggsnæringer blitt kartlagt. Tilleggsnæringer er virksomhet som utnytter driftsenhetens arealer, bygninger eller maskiner. Halvparten av driftsenhetene, eller 1 250 enheter, drev tilleggsnæringer i et omfang tilsvarende 200 årsverk. Det er leiekjøring som er den største tilleggsnæringen, og knapt 700 enheter drev med leiekjøring i 1998/1999. Deretter er det utleie av driftsbygninger og våningshus og bearbeiding av eget skogsvirke som er de viktigste næringene.

Flest årsverk ble utført i Larvik kommune, som er den største landbrukskommunen i fylket. 470 årsverk ble utført i jord- og hagebruk, og på en tredel av de 500 brukene i drift ble det utført ett årsverk eller mer.

Landbruksutdanning på halvparten av brukene

På omtrent halvparten av brukene har en eller begge brukerne landbruksutdanning. 45 prosent av de mannlige brukerne og 10 prosent av de kvinnelige brukerne har landbruksutdanning. De fleste har landbruksutdanning på agronom- og teknikernivå eller høyere. Som brukere regnes i denne sammenhengen også eventuelle ektefeller eller samboere.

1 650 menn og 280 kvinner har overtatt på odel

Av de rundt 2 500 driftsenhetene i Vestfold ble 2 200 drevet av eierne, mens resten ble forpaktet. I underkant av 2 000 av eiendommene er overtatt på odel og av disse ble 1 650 overtatt av menn. Av disse igjen var det 1 300 som hadde best odelsrett. Av de 280 kvinnene som hadde overtatt på odelsrett, var det 170 som hadde best rett.

I hver av de siste femårsperiodene har om lag 15-20 prosent av eiendommene skiftet eier. Forholdet er så å si uendret siden 1989.

Andre resultater

Jordbrukstellingen spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringen. Det vises til tabellvedlegg og kommunefakta for mer informasjon. Ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå er det mulig å få hentet ut flere opplysninger, eller å få oppgavene gruppert på andre måter.

Tabeller

• Tabell 1 Antall driftsenheter, etter størrelsen på jordbruksareal i drift. 1989 og 1999. Kommuner i Vestfold
• Tabell 2 Jordbruksareal i drift. Vestfold-kommuner. 1989 og 1999. Dekar
• Tabell 3 Antall driftsenheter med ulike kulturer. 1989 og 1999
• Tabell 4 Enheter som leier areal og størrelsen på leieareal
• Tabell 5 Antall husdyr. 1989 og 1999
• Tabell 6 Antall brukere, etter overtagelsestidspunkt. 1989 og 1999
• Tabell 7 Eiendommer med jordbruksareal i drift i 1999 som er overtatt med odelsrett
• Tabell 8 Sivil status og brukernes landbruksutdanning. 1989 og 1999
• Tabell 9 Arbeidsinnsats på driftsenheten, etter næring og etter utførelse. 1999
• Tabell 10 Antall personlige brukere, etter arbeidsinnsats i jord-, hage- og skogbruk på driftsenheten. Menn og kvinner. 1989 og 1999
• Tabell 11 Antall driftsenheter, etter antall årsverk i jord-, hage- og skogbruk 1. august 1998-31. juli 1999
• Tabell 12 Driftsenheter med tilleggsnæringer. 1999