56671_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jt1999/hvert-10-aar
56671
Oppland: Svakere gjødsling i Oppland
statistikk
2001-01-23T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
jt1999, Jordbruksteljing (opphørt), gardbrukarar, bønder, gardsbruk, driftseiningar, bruksstorleik, driftsbygningar, jordbruksareal, jordbruksmaskinar, husdyrbruk, hagebruk, veksthus, odelsrett, landbruksutdanning, tilleggsnæringarLandbrukstellinger , Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Jordbruksteljing (opphørt), 1999

Denne statistikken er nedlagd, sjå teljinga frå 2010: Landbruksteljing

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Oppland: Svakere gjødsling i Oppland

Tall fra Jordbrukstelling 1999 viser at det har vært store endringer i bruk av handelsgjødsel i Oppland. Flere gjødsler svakere med fosfor, og flere tilfører midlere mengder med nitrogen. Tellingen viser også at mye av enga i fylket er relativt ung. Over 40 prosent av den fulldyrka enga er 2 til 4 år gammel.

Ved tellingen i 1999 ble bruken av handelsgjødsel til fulldyrka eng og korn og oljevekster kartlagt. Sammenlignet med 1989, viser resultatene at bøndene i Oppland tilfører mindre fosfor enn tilfellet var i 1989. Da tilførte 44 prosent av brukerne 2,5 kg fosfor eller mer til enga. I 1999 hadde denne andelen sunket til 13 prosent. For nitrogen er bildet noe annerledes, da endringen har gått mot at en større andel tilfører en midlere mengde nitrogen. Bruk av gjødselplaner og kanskje bedre vurdering av husdyrgjødsla kan være noen av årsakene til de markante endringene.

Lite "gammel" eng

I Oppland var det i 1999 vel en halv million dekar fulldyrka eng. Hele 44 prosent av enga var fra 2 til 4 år gammel. Bare rundt 13 prosent av arealet ble registrert som 10 år eller eldre. Det er store forskjeller mellom landsdelene når det gjelder alder på enga. De foreløpige tallene fra tellingen viste at på Vestlandet var rundt 40 prosent av engarealet 10 år eller eldre, mens landstallene lå på rundt 20 prosent. Sett med grasprodusentens øyne ligger Oppland godt an, mens en som vurderer biologisk mangfold i "gammelenga" vil mene at det er for lite slikt areal i fylket. Årsakene til de store forskjellene er flere. Dyrkingsteknisk er det lettere å fornye enga på deler av Østlandet, og et år med store overvintringsskader kan gjøre at store deler av enga må fornyes.

8 700 årsverk på brukene

I alt ble det utført arbeidsinnsats tilsvarende 8 700 årsverk på gårdsbrukene med areal i drift i Oppland. På 2 100 av brukene var den samla arbeidsinnsatsen mindre enn et halvt årsverk, mens rundt 3 800 enheter (54 prosent) hadde arbeidsinnsats på ett årsverk eller mer. Av de i alt 12 300 brukerne (medregnet ektefeller og samboere) arbeidet 4 100 minst 1 500 timer på bruket. I 1989 arbeidet 5 600 av brukerne 1 500 timer eller mer på bruket.

Arbeidsinnsats i såkalte tilleggsnæringer kommer i tillegg til arbeid på bruket, og utgjorde i 1998/1999 450 årsverk. Tilleggsnæringer er virksomhet som utnytter driftsenhetens arealer, bygninger eller maskiner, og det er leiekjøring for andre som er den viktigste tilleggsnæringen.

Færre bruk og økt jordleie

Antall bruk med areal i drift har gått tilbake fra 9 400 i 1989 til 7 100 i 1999, en reduksjon på 25 prosent. Jordbruksareal i drift har i samme periode vist en svak økning, noe som kan ha sammenheng med endrede tilskuddsregler og måten arealet blir registrert på. Leiearealet økte fra 206 000 dekar i 1989 til nesten 300 000 dekar i 1999. I 1999 utgjorde leid areal 29 prosent av totalt areal i drift, og det er en betydelig økning fra vel 20 prosent i 1989.

Andre resultater

Jordbrukstellingen spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringen, og det er for omfattende å kommentere alle resultatene her. Det vises til tabellvedlegg under, og "Tall for den enkelte kommune" til venstre for mer informasjon. Ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå er det mulig å få hentet ut flere opplysninger, eller å få resultatene gruppert på andre måter.

Tabeller