Innhald
Publisert:
Du er inne i ei arkivert publisering.
Hordaland: 1 500 bruk leigde inn maskinar med førar
Om lag kvar fjerde driftseining med areal i drift i Hordaland leigde inn maskinar med førar mot betaling i 1998/1999. Det var mest vanleg å leige inn maskinar med førar til pakking og pressing av rundballar med grovfôr. Meir enn 1 000 bruk leigde hjelp til slikt arbeid.
I alt var det 5 200 bruk med fulldyrka eng til slått og beite, og tala ovanfor viser at minst kvart femte bruk nytta rundballar til konservering av grovfôr.
Rundt 700 driftseiningar dreiv leigekøyring for andre mot betaling i 1998/1999. Dette tilsvarte vel 10 prosent av alle bruk med areal i drift. Køyring for andre omfattar også køyring utanfor jordbruksnæringa, og mest utbreidd var anna leigekøyring som til dømes snørydding. 131 bruk dreiv med slått av grovfôr og knapt 100 dreiv pakking og pressing av grovfôr for andre.
5 600 bruk i drift
I 1999 var det i alt 5 600 driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Sidan 1989 har brukstalet gått tilbake over 2 000 bruk, eller over 27 prosent. Det er dei minste bruka som har blitt lagt ned som sjølvstendige einingar, og talet på bruk med mindre enn 50 dekar jordbruksareal i drift har blitt halvert. Gjennomsnittsbruket auka i tiårsperioden med 24 dekar i drift til 84 dekar.
Leige av jord auka sterkt frå 1989 til 1999. I 1989 blei 108 000 dekar innleigd, noko som utgjorde 23 prosent av alt areal i drift. Ti år seinare blei 149 000 dekar eller 41 prosent av arealet innleigd. I alt blei det betalt 7,1 millionar kroner i jordleige, noko som tilsvarte 108 kroner per dekar.
6 200 årsverk
I alt blei det utført arbeidsinnsats tilsvarande 6 200 årsverk på driftseiningane i Hordaland i 1998/1999. På 2 500, eller noko over halvparten av bruka, var den samla arbeidsinnsatsen på eitt årsverk eller meir, medan 1 500 av driftseiningane hadde arbeidsinnsats mindre enn eit halvt årsverk.
Av dei i alt 10 000 brukarane (medrekna ektefellar og sambuarar) arbeidde 2 500 minst 1 500 timar på bruket. I 1989 var det 3 500 brukarar som arbeidde så mykje. I 1989 arbeidde kring 33 prosent av brukarane 1 500 timar eller meir utanom bruket. Ti år seinare hadde dette stige til 36 prosent.
Mykje overflatedyrka areal
I alt var det 470 000 dekar jordbruksareal i drift i Hordaland, og arealet har endra seg lite sidan 1989. Heile 96 prosent av arealet var eng til slått og beite, og rundt 40 prosent av dette arealet var overflatedyrka eng og innmarksbeite. Av den fulldyrka enga var nesten halvparten ti år eller eldre, medan 90 prosent av den overflatedyrka enga var så gammal.
Andre resultat
Jordbruksteljinga spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringa, og det er for omfattande å kommentere alle resultata her. Det blir vist til tabellvedlegg under og "Tall for den enkelte kommune" til venstre for meir informasjon. Ved å vende seg til Statistisk sentralbyrå er det mogleg å få henta ut fleire opplysningar, eller å få resultata gruppert på andre måtar.
Tabeller:
- Tabell 1 Talet på driftseiningar, etter storleiken på jordbruksareal i drift. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 2 Jordbruksareal i drift. Talet på driftseiningar med eng og potet. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999. Dekar
- Tabell 3 Einingar som leiger areal og storleiken på leigeareal. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 4 Talet på husdyr og talet på bruk med husdyr. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 5 Talet på brukarar etter når dei tok over hovudbruket. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 6 Sivil status og alder til referanseperson. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 7 Arbeidsinnsats på driftseininga, etter næring og etter kven som har utført arbeidet. Kommunar i Hordaland. 1999
- Tabell 8 Talet på personlege brukarar, etter arbeidsinnsats i jord-, hage- og skogbruk på driftseininga. Menn og kvinner. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 9 Talet på driftseiningar, etter talet på årsverk i jord-, hage- og skogbruk. Kommunar i Hordaland. 1. august 1998-31. juli 1999
- Tabell 10 Driftseiningar som har tilført nitrogen (N) og fosfor (P) frå handelsgjødsel til fulldyrka eng. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 11 Driftseiningar med fulldyrka eng til slått og beite og fulldyrka eng til slått og beite, etter alder på enga. Kommunar i Hordaland. 1999
- Tabell 12 Talet på driftsbygningar, etter byggeår. Grunnflate til driftsbygningar og driftsbygningar heilt eller delvis ikkje i bruk. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 13 Talet på bruk med husdyr og godkjent brannvarslingsanlegg. Bruk med nødstraumsaggregat. Kommunar i Hordaland. 1999
- Tabell 14 Talet på personlege brukarar, etter arbeidsinnsats utanom driftseininga. Menn og kvinner. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 15 Talet på driftseiningar med firehjulstraktor og talet på firehjulstraktorar, etter alder. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 16 Driftseiningar med personleg brukar og brukarane si landbruksutdanning. Kommunar i Hordaland. 1989 og 1999
- Tabell 17 Driftseiningar som leiger inn maskinar med førar mot betaling. Kommunar i Hordaland. 1999
- Tabell 18 Driftseiningar som driv maskinsamarbeid eller bytearbeid med maskinar. Kommunar i Hordaland. 1999
- Tabell 19 Driftseiningar som driv leigekøyring for andre mot betaling. Kommunar i Hordaland. 1999
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42