9539_om_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/kofola/aar
9539_om
statistikk
2014-06-18T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Jord, skog, jakt og fiskeri;Offentlig sektor
no
false

Kommunal forvaltning av landbruksarealer, 2013

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Kommunal forvaltning av landbruksarealer
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Dyrka og dyrkbar jord defineres i henhold til jordbruksareal og dyrkningsjord i Økonomisk kartverk. Dyrka jord omfatter fulldyrka jordbruksareal, overflatedyrka jordbruksareal og innmarksbeite.

Fulldyrka jordbruksareal

Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.

Overflatedyrka jordbruksareal

Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.

Innmarksbeite

Areal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, naboeiendom og annet areal eller ha naturlig grense mot elv, sjø, fjell o.l. Restarealer av skog, myr, vann og fjell som per enhet er større enn 1,0 dekar skal trekkes i fra.

Dyrkbar jord

Areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.

Videre blir arealer av dyrka og dyrkbar jord fordelt etter formålsinndeling gitt i §25 i plan- og bygningsloven:

1. Byggeområder herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner.

2. Landbruksområder herunder områder for jord- og skogbruk, reindrift og gartnerier

3. Offentlige trafikkområder Veger - med dette forstås i denne loven også gater med fortau, gangveger, sykkelveger, gatetun og plasser - bruer, kanaler, jernbaner, sporveger, rutebilstasjoner, parkeringsplasser, havner, flyplasser og andre trafikkinnretninger og nødvendige arealer for anlegg og sikring m.v. av trafikkområder.

4. Friområder Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet.

5. Fareområder Områder for høyspenningsanlegg, skytebaner, ildsfarlig opplag og andre innretninger som kan være farlige for allmennheten, og områder som på grunn av ras- og flomfare eller annen særlig fare ikke tillates bebygget eller bare skal utbygges på nærmere vilkår av hensyn til sikkerheten.

6. Spesialområder herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i grunnen, i vassdrag eller i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr. 4, parkbelte i industriområde, naturvernområder, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonsmidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme, taubane, fornøyelsespark, golfbane, steinbrudd og massetak samt andre områder for vesentlig terrenginngrep, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.

7. Fellesområder Felles avkjørsel og felles områder for parkering, felles lekeareal for barn, gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer.

8. Fornyelsesområder Områder med tettbebyggelse som skal totalfornyes eller utbedres.

Standard klassifikasjoner

De 431 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A. og Aaberge, R. (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008  

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kommune, fylke.

Hyppighet og aktualitet

Ikke relevant

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Datafiler blir lagret i SSB.

Bakgrunn

Formål og historie

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Et av de nye områdene er KOSTRA Landbruk.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

KOSTRA omfatter disse områdene: * Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter (kommune og fylkeskommune)

  • Behovsprofil (kommune og fylkeskommune)
  • Barnehager (kommune)
  • Videregående opplæring (fylkeskommune)
  • Grunnskoleopplæring (kommune)
  • Tannhelsetjenesten (fylkeskommune)
  • Kommunehelse (kommune)
  • Kulturminne, natur og nærmiljø (fylkeskommune)
  • Pleie- og omsorg (kommune)
  • Kultur (fylkeskommune)
  • Sosialtjeneste (kommune)
  • Samferdsel (kommune og fylkeskommune)
  • Introduksjonsstønad (kommune)
  • Tilrettelegging og bistand for næringslivet (kommune og fylkeskommune)
  • Barnevern (kommune)
  • Informasjonsteknologi (kommune og fylkeskommune)
  • Vann, avløp og renovasjon/avfall (kommune)
  • Kjøp av tjenester (kommune og fylkeskommune)
  • Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (kommune)
  • Kultur (kommune og fylkeskommune)
  • Kirke (kommune)
  • Bolig (kommune)
  • Brann og ulykkesvern (kommune)
  • Landbruk (kommune)
  • Gebyrsatser/brukerbetalinger (kommune)
  • Eiendomsdrift (kommune)

Datakilder og utvalg

Statistikken baseres på opplysninger fra skjema 32 i KOSTRA - Forvaltning av landbruksarealer. I tillegg hentes det inn opplysninger fra SSBs totalpopulasjon for jordbruket om antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i den enkelte kommune, og fra Landbruksregisteret hentes antall landbrukseiendommer i kommunen.

Alle kommuner skal rapportere på skjema 32 i KOSTRA.

Datainnsamling, editering og beregninger

Kommunene rapporterer elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. februar.

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i de elektroniske skjemaene. Data kontrolleres også ved mottak.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen av foreløpige tall 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Det er bygget et eget kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA Landbruk i SSB.

Publiseringen innbefatter grunnlagsdata som den enkelte kommune har rapportert. I tillegg kommer en rekke indikatorer som kan nyttes til sammenligning med andre kommuner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Rapporteringen gjennom KOSTRA på landbruksområdet omfatter tall fra og med 2005. I årene 2002-2004 ble opplysninger om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan-og bygningsloven som utelukket videre jordbruksdrift registrert på skjema 20 (Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø) i KOSTRA.

Før 2002 rapporterte fylkene omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven til Statens landbruksforvaltning, mens omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven ble registrert gjennom kommunenes saksbehandlersystem på landbruksområdet.

Omlegging av rapporteringsrutinene fra 2005 har ført til nedgang i kommunenes rapportering av omdisponerte arealer, og det er grunn til å anta at rapporteringen ikke fanger opp alle dyrkbare arealer som vedtas omdisponert enten med hjemmel i jordloven eller i plan- og bygningsloven. Tallene for 2005 og 2006 regnes derfor som noe mer usikre enn for tidligere år.

SLF har i to rapporter vurdert kvaliteten på rapporteringen på landbruksområdet i KOSTRA. Her er lenke til rapporten for 2005: KOSTRA - Landbruk - En vurdering av rapporteringen for 2005

SLFs rapport for rapporteringsåret 2006 ligger på denne lenken: KOSTRA - Landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2006

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.

Statistikken skal bygge på fulltelling, men ikke alle kommuner leverer i tide til å komme med i KOSTRA-publiseringen 15. mars eller 15. juni.

Det manglet skjema fra 17 kommuner for området Landbruk ved publisering 15. juni 2005: Bokn kommune i Rogaland, Radøy, Austrheim, Fedje og Masfjorden i Hordaland, Vågsøy i Sogn og Fjordane, Giske, Midsund og Tustna i Møre og Romsdal, Grong i Nord-Trøndelag, Hamarøy, Tysfjord, Røst og Moskenes i Nordland, Torsken i Troms og Hammerfest og Kvalsund i Finnmark.

I 2006 manglet skjema for Austrheim kommune i Hordaland, Frøya i Sør-Trøndelag og Rødøy i Nordland.

I 2007 manglet skjema fra Kvam i Hordaland, Bremanger og Vågsøy i Sogn og Fjordane, Haram i Møre og Romsdal, Herøy, Lurøy og Flakstad i Nordland og Torsken i Troms.

Ikke relevant.

Revisjon

Ikke relevant