52486_om_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/mat_statres/aar
52486_om
statistikk
2011-12-13T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
false

Mattilsynet - StatRes (opphørt), 2010

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Mattilsynet - StatRes (opphørt)
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for primærnæringsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ressursinnsats målt i kroner:

Egenproduksjon er i utgangspunktet definert som summen av kostnadene ved de innsatsfaktorer som Mattilsynet benytter for å utføre aktiviteter og produsere tjenester. Dette er kostnader til lønn, kjøp av varer og tjenester.

Eventuelle kostnader ved kjøp av varer og tjenester som erstatter Mattilsynets egen produksjon av tilsvarende tjenester inngår ikke i egenproduksjon. Slike kostnader inngår istedenfor i overføringer.

Lønnskostnader omfatter alle utgifter Mattilsynet har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Dette tilsvarer i utgangspunktet de utgifter som belastes på post 01 til 29, underpost 11-19 i statsregnskapet. Beløp tilsvarende inntektsførte lønnsrefusjoner (ref inntektspostene 15-18 i statsregnskapet) er trukket fra de regnskapsførte lønnsutgiftene, mens et påslag for premiebetaling til Statens Pensjonskasse (SPK) er lagt, ref. pkt 3.6

Kjøp av varer og tjenester omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Dette tilsvarer i hovedsak belastninger på post 01 og 21, underpost 21-29 i statsregnskapet. Kjøp av varer og tjenester som ikke anvendes i produksjon inngår ikke i kjøp av varer og tjenester. Kostnader til slike varer og tjenester inngår istedenfor i kostnadene ved overføringer.

Beregnet premie til Statens Pensjonskasse t ilsvarer det beløp som SSB legger inn i grunnlaget for lønnskostnadene til de enheter der kostnader til pensjonspremier ikke er inkludert i regnskapene, ref. pkt 3.6.

Overføringer tilsvarer i hovedsak beløp som føres på postene 60-89 i statsregnskapet.

Investeringer omfatter anskaffelser av fast realkapital som for eksempel maskiner, utstyr og bygninger. Salg av realkapital kommer til fratrekk. Dette omfattes i hovedsak av postene 30-49 i statsregnskapet.

Totale utgifter utgjør summen av egenproduksjon, overføringer og investeringer.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se punkt 3.6. Beregninger.

Aktivitets og resultatindikatorer:

Antall nye implementeringer av EØS-regelverk : Fastsetting og gjennomføring av regelverk som er tatt inn i EØS avtalen.

Andel EØS regelverk implementert innen frist :

EU-rettsakter tas inn i EØS-avtalen etter vedtak i EØS-komiteen. Disse vedtakene trer i kraft dagen etter vedtaket er fattet. Alle rettsakter inneholder er frist for implementering i landenes nasjonale regelverk , og rettsakten må implementeres innen fristen som er gitt i selve rettsakten. Det måles på antall rettsakter som implementeres innen tidsfristen gitt i rettsakten.

 

Tilsynsbesøk: En fysisk kontroll (inspeksjon eller revisjon) av bedrift eller vareparti. For 2011 tallene inkluderer disse også dokumentkontroll, hendelsesbehandling og behandling av registreringer/meldinger.

Antall tilsynsbesøk: Tallene presentert i statistikken tar ikke med totaltall tilsyn, men utvalgte områder. Antall tilsyn for videreforedling av mat- og drikkevarer inkluderer ikke aktiviteten knyttet til slakteri og nedskjæring av kjøtt for årgangene 2009 og 2010. For tall fra 2011 er disse områdene inkludert i videreforedling av mat- og drikkevarer.

Videreforedling /matproduksjon: Aktiviteten knyttet til videre trinn i produksjonsprosessen f.eks. transport, lagring, pakking og videre bearbeiding av produkt.

Drikkevann/Vannverk: Det er antall vannverk som presenteres.

Antall tonn kontrollerte slakt: Kontrollert mengde slaktet dyr i tonn. Dette omfatter husdyrslagene hest, ku, kvige/okse, kalv, sau, svin, geit, høns, kylling, kalkun og andre fjørfe. Der fellesbetegnelsen fjørfe blir brukt er dette summen av høns, kylling, kalkun og andre fjørfe.

Eksport/import: Mattilsynet gjennomfører tilsyn med at importsendinger er fulgt av tilfredsstillende importsertifikat og at innførselsbestemmelser ellers er fulgt. Tilsvarende foretar Mattilsynet de kontroller og undersøkelser som mottakerlandene av eksportsendinger fra Norge krever. Eksport-/importsertifikat er en dokumentasjon på helsetilstand eller hygienestatus som importlandet krever ut fra sitt regelverk .

Overvåkning og kartleggingsprøver : Antall prøver tatt ut basert på stikkprøver fra et parti (næringsmidler og planter) eller populasjon (landdyr og fisk). Hensikten med å overvåke og kartlegge tilstanden til fiskehelse, dyrehelse, plantehelse og mattrygghet er for å dokumentere(overvåke) at Norge er fri for sykdommer på fisk, landdyr og planter som grunnlag for internasjonale avtaler (f.eks. EØS- avtale). Ved utbrudd kan OK-programmer også brukes for å kartlegge utbredelsen av utbruddet. OK-prøver som er tatt av matvarer skal dokumentere fravær eller nivå av fremmedstoffer eller smittestoffer i næringsmidler.

Antall overvåkings- og kartleggingsprøver (OK&–prøver) med positivt resultat i forhold til total antall prøver : ´´Positive prøver ´´ betyr stoffer det testes for, f.eks. sykdomsfremkallende stoffer, er påvist.

  • For næringsmidler telles dette i andel prøver som overskrider enten deteksjonsgrensen eller annen forskriftsfestet grenseverdi. For dyrehelse/fiskehelse er det funn eller ikke funn. For landdyr regnes dette som andel besetninger med positivt funn. For fiskehelse er det andel lokaliteter med positivt funn.

For planter er det andel bruksenheten med positivt funn.

Relaterte indikatorer:

Næringsmiddel: Med næringsmiddel menes enhver matvare og drikkevare (inkludert drikkevann) og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, med unntak av legemidler.

For informasjon om de ulike sykdommene der antall tilfeller blir presentert se:

www.vetinst.no

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

www.fhi.no

 

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data som samles inn blir lagret hos Seksjon for primærnæringsstatistikk og benyttes kun til publisering av statistikk.

Bakgrunn

Formål og historie

Denne statistikken for Mattilsynet inngår i StatRes, som står for statlig ressursbruk og resultater . StatRes er et system for innsamling av data og publisering av statistikk om statsforvaltningen. StatRes utvikles som et oppdragsprosjekt, hovedsakelig finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Første publisering i StatRes fant sted høsten 2007.

Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer av høy kvalitet om ressursinnsats, aktiviteter, tjenester, produksjon og resultater for statlig virksomhet. Statlig virksomhet er i denne sammenhengen avgrenset til statsforvaltningen. StatRes skal være sentralt i utviklingen av statistikken om offentlig sektor, og representere et rammeverk for å videreutvikle statistikkene som omhandler statsforvaltningen. Første publisering for StatRes Mattilsynet fant sted desember 2011.

 

 

Brukere og bruksområder

Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester, samt hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og samfunnsborgere, media, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den løpende styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 §§2-2 (opplysningsplikt) og 3-2 (administrative registre).

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken er avgrenset til å omhandle Mattilsynet.

Datakilder og utvalg

De ulike indikatorene er hentet fra forskjellige kilder:

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene for Mattilsynet er basert på data innrapportert til Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i forbindelse med utarbeidelse av statsregnskapet (St.meld.nr 3).

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid per uke hentes fra NAV’s Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregister, fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister og fra lønnsregistre i SSB. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes Statens sentrale tjenestemannsregister, NAVs registre over personer foreldrepengemottakere og legemeldt sykefravær. Grunnlagsdata for de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene i SSB, er dokumentert her: http://www.ssb.no/emner/06/90/notat_201008/notat_201008.pdf .

 

Øvrige indikatorer:

SSB har innhentet data fra Mattilsynets årsrapport. Tallene her omhandler antall tilsyn innenfor tilsyns- og fagområder som landdyr, fisk, planter, næringsmidler, drikkevann og import/ eksport. De omfatter også Mattilsynets tall for overvåknings- og kartleggingsprøver (OK-prøver) innenfor de nevnte fagområder.

 

Statistikken er basert på fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Ressursinnsats målt i kroner:
 Dataene fra SSØ hentes inn elektronisk som vedlegg til e-post etter egen avtale.

 

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Datainnsamlingen skjer ved uttrekk fra flere registre (se punkt 3.2 Datakilder).

Øvrige indikatorer

Datagrunnlaget innhentes fra Mattilsynets kilder se punkt 3.2., og overleveres SSB per e-post.

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene kontrolleres mot statsregnskapet. Lønnskostnader er kontrollert opp mot avtalte årsverk og SSBs lønnsstatistikk. I tillegg er det foretatt rimelighetskontroller og kontroll på makronivå.

 

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en kontroll av sitt Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også NAVs Aa-register opp mot Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, NAVs ARENA-register, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Verdiene for avtalte årsverk eksklusive lange fravær er videre kontrollert mot lønnskostnadene som inngår i ressursinnsatsen målt i kroner, samt mot grunnlagsdataene i SSBs lønnsstatistikk fra lønnsregistre.

 

Andre indikatorer:

SSB foretar en rimelighets- og sannsynlighetskontroll av tallene mottatt av Mattilsynet.

Ressursinnsats målt i kroner:

SSB beregner ressursinnsats målt i kroner slik:

  • Kapitlene i statsregnskapet som tilsvarer Mattilsynet identifiseres. Beløpene grupperes og summeres ut fra post og underpost i henhold til Finansdepartementets rundskriv 101 (R101). Deretter tilordnes tallene de variablene som blir publisert innen ressursinnsats målt i kroner. Se pkt 4.1 for nærmere beskrivelse av disse variablene.
  • Belastninger Mattilsynet eventuelt har foretatt på andre kapitler enn 1115 og 1150 identifiseres, og beløpene legges til tallene som er belastet kapittel 1115 og 1150.
  • Inntektsførte lønnsrefusjoner omklassifiseres til lønnsreduksjoner ved at et beløp tilsvarende de inntektsførte refusjonene trekkes fra de regnskapsførte lønnsutgiftene.

 

Sysselsetting målt i antall årsverk eksklusive lange fravær:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Beregningene av årsverk gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra den avtalte arbeidstiden utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ansvarsområdene i statsforvaltningen preges av at det kun er en enhet/ etat pr område. Dersom den aktuelle oppgaven skal belyses, vil det forutsette at etaten eksponeres. StatRes er delt inn i 5 hovedtjenesteområder, og da blir presentasjonen for grov til at man fanger opp mangfoldet i statens virksomhet.

SSB har derfor vurdert forholdet rundt konfidensialitet spesielt, og kommet frem til at de to vilkårene for unntak i statistikklovens § 2-6 er oppfylt. Vilkårene er:

  1. Hensynet til en hensiktsmessig oppbygging av statistikken tilsier at det må publiseres på detaljert nivå med risiko for identifisering av statistisk enhet uten undertrykking.
  2. Publisering med risiko for identifisering må ikke medføre skade (fysisk person) eller urimelig skade (juridisk person).

Vi tar derfor ikke hensyn til konfidensialitet for den enkelte statlige enhet ved publiseringen. Hensynet til konfidensialitet er imidlertid ivaretatt for virksomheter, tilsynsobjekt og ansatte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tidsserien for StatRes Mattilsynet går fra 2009 til 2010, og disse tallene er sammenliknbare.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ressursinnsats målt i kroner:

Mattilsynet fører regnskap etter gitte regler som bl.a. inkluderer strenge krav til kontroll av regnskapsføringen. I tillegg er regnskapene underlagt kontroll av Riksrevisjonen. Sannsynligheten for vesentlige feil i datakilden i forhold til disse reglene anses derfor å være lav.

 

Enkelte feil kan gjøres ved bearbeidingen i SSB. For eksempel brukes samme prosentvise sats for beregning av premien til SPK for alle virksomheter som er gjenstand for denne korreksjonen, mens nivået på den virkelige pensjonsforpliktelsen vil være noe ulik for ulike statlige virksomheter og avvike fra 15,0 %. SSB mener imidlertid at for de fleste virksomhetene vil det være små forskjeller fra 15,0 %.

 

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til NAVs Aa-register. For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere på grunnlag av opplysninger fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister (LTO), er arbeidsforholdet ikke datert.

 

Øvrige indikatorer;

Antall tilsynsbesøk, antall kontrollerte varepartier og dokumentkontroller:

For 2009 og 2010 har Mattilsynet hatt manuell registreringssystem som kan medføre varierende datakvalitet. Bakgrunnen for dette er at det kan være ulike oppfatninger av hva som defineres som tilsynsbesøk og hva som er én kontroll.

 

 

SSBs sysselsettingsstatistikk beregnes med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden i tredje uke i november (referanseuke), mens regnskapstallene omfatter hele regnskapsåret. En eventuell sammenstilling av ressursinnsats målt i lønnskostnader og ressursinnsats målt i sysselsetting, kan dermed ha svakheter.

 

Revisjon

Ikke relevant