Skogbruk, landbruksundersøkinga (opphørt), 2008, endelege tal

Drygt 20 000 skogeigedomar hadde bruttoinntekt innanfor attåtnæring. Dei mest utbreidde attåtnæringane var sal av jakt- og fiskerettar, bortfeste av tomter og hytteutleige.

Attåtnæring vanlegast for dei største grunneigarane

Ikkje uventa har storleiken på eigedomane mest å seie for om eigedomen driv attåtnæring. Medan tre av fire eigedomar med mellom 5 000 og 19 999 dekar produktiv skog driv attåtnæring, held over 90 prosent av dei som har minst 20 000 dekar produktiv skog, på med ei eller anna form for attåtnæring.

Varierande bruttoinntekt

Samla bruttoinntekt frå attåtnæringane var snautt 900 millionar kroner. Det var stor variasjon i storleiken på bruttoinntekta, og dei største eigedomane hadde dei største inntektene. Om lag 85 prosent av skogeigedomane hadde bruttoinntekt under 50 000 kroner, og berre 2 prosent hadde bruttoinntekt over 500 000 kroner. I gjennomsnitt var bruttoinntekta på snautt 45 000 kroner for kvar eigedom med attåtnæring.

For andre tema på Landbruksundersøking 2008 er det små skilnader mellom førebelse og endelege tal.

Tabeller:

• Tabell 1 Avverking for sal, etter hogstmetode. 2007. Prosent
• Tabell 2 Arbeidsinnsats i skogbruket, etter fylke og storleiken på produktivt skogareal. 2007. Timar
• Tabell 3 Areal som blei planta eller tilsådd, etter fylke og storleiken på produktivt skogareal. 2007
• Tabell 4 Skogareal der det er utført ungskog- eller gjenvekstpleie, etter fylke og storleiken på produktivt skogareal. 2007
• Tabell 5 økonomisk drivverdig areal som del av produktivt skogareal i alt, etter fylke og produktivt skogareal. 2007. Prosent
• Tabell 6 Bruttoinntekt i 2007 frå tilleggsnæringar som nyttar eigedomens areal og ressursar i skog og anna utmark, etter fylke og produktivt skogareal. 1 000 kroner eksklusiv moms