Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Skogeiernes inntekt
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Personlig skogeier
Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.
Upersonlig skogeier
Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.
Bruttoinntekt
Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.
Personinntekt lønn og pensjon
Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.
Lønnsinntekt
Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.
Utlignet skatt
Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.
Skattepliktig bruttoformue
Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.
Næringsinntekt skogbruk
Tilsvarer overskudd i næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor og næringsinntekt fra jord- og skogbruk i andre kommuner. Til og med 2016 var ble inntekt fra skogbruket gjennomsnittslignet, med unntak av inntekt i årene etter eiendomsoverdragelser. Dette betydde at den skattbare inntekten hvert år var basert på gjennomsnittsinntekten fra skogbruket de fem siste årene. Fra 2017 er gjennomsnittsligning erstattet av en såkalt tømmerkonto for inntekt fra tømmersalg. Dette regelverket gjør det også mulig å jevne ut skoginntekten. Det nye regelverket gjelder skogbruksvirksomhet som alene eller sammen med jordbruk oppfyller kravene til å kalles virksomhet. For virksomhet med positiv saldo på tømmerkontoen må minst 20 prosent inntektsføres hvert år.
Næringsinntekt jordbruk
Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. Fram til 2012 inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i primærnæringsinntekta, mens det fra 2012 inngår i posten næringsinntekter i alt. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt jordbruk blir fra 2012 bare publisert i statistikken Gårdbrukernes inntekter.
Annen inntekt
Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.
Næringsvirksomhet skog
Fram til 2015 ble i praksis alle skogeiendommer betraktet som virksomhet. Fra og med 2016 skulle inntekt fra skog som ikke oppfyller kravene til virksomhet alene eller sammen med jordbruk, skattlegges som kapitalinntekt fra skog. Kravet for å kalles virksomhet er at skogen er egnet til å gå med overskudd over tid. For å vurdere dette må en finne skogens nyttbare årlige tilvekst. Det er utarbeidet retningslinjer som sier at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter per år normalt ikke er virksomhet, og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter per år normalt vil være virksomhet. Dette er likevel ikke noen absolutte grenser, og en må vurdere forhold som tilgjengelighet og driftskostnader.
-
Standard klassifikasjoner
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Statistikken publiseres på fylkesnivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Statistikken publiseres årlig.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Filer med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi et bilde av de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue. Statistikken sier også noe om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og utdanningsnivå.
Inntektsstatistikk for skogeierene har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbrukstelling 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.
-
Likebehandling av brukere
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatisitkk.
Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue . Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.
Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.
Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. Noen tusen eierne som står i registrene er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.
Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Til og med 2010 tok statistikken utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.
Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedskommune.
Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med. I de tilfellene skogeiendommer eies av flere personer, velges det ut en referanseeier etter bestemte kriterier (størst eierandel og ev høyeste alder).
-
Datakilder og utvalg
-
Fram til 2011 bygde statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.
Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser, Likningsregisteret og Utdanningsregisteret.
Totaltelling basert på de personlige skogeierne.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.
Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir sjekket ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av oppgavegiver.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det har i flere år pågått et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Oppdateringne har ført til årlige endringer i antall skogeiendommer. Fra 2011 er det tatt i bruk ny metode for å definere antall skogeiendommer. Det har ført til et hopp i antall eiendommer, men de fleste av eiendommene som har kommet til, har hatt liten aktivitet i skogbruket. Fra inntektsåret 2012 blir ikke næringsinntekt jjordbruk spesifisert. Fra samme år inngår sjukepenger fra jord- og skogbruk, som tidligere inngikk i de respektive næringsinntektene, i næringsinntekter i alt.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
En av de viktigste feilkildene i inntektsstatistikken er at skogeieren gir feil opplysninger ved utfylling av selvangivelsen.
Fram til 2011 var en annen viktig feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret omfattet alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.
Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.
For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.
Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 15 200 skogeiendommer er eid av flere personer i fellesskap. Til sammen har disse eiendommene ca 49 000 eiere. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonene, men en analyse næringsinntekt skogbruk for personer som eier skog i sameie, utgjorde ca 0,4 prosent av samlet næringsinntekt skogbruk i 2011.
Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.
En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende eiendomsgrenser i digitalt kartverk.
-
Revisjon
-
Ikke relevant
Tilleggsinformasjon
Det er gjennomsnittlig overskudd for de fem siste årene som vanligvis er skattepliktig næringsinntekt fra skogbruket. I forbindelse med eiendomsoverdragelse kan næringsinntekt skogbruk liknes direkte i inntil åtte år.