Totalregnskap for skogbruket (opphørt), 2012

Produksjon

Verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner. Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi). I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats.

Bruttoprodukt

Verdiskaping og opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats. Bruttoprodukt publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi). I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes bruttoprodukt som sum lønnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit.

Basisverdi

Basisverdi er den verdien som produsenten sitter igjen med for et produkt, etter at det er betalt merverdiavgift og andre produktskatter, og mottatt eventuelle produktsubsidier fra det offentlige. Produksjonen i næringene publiseres i basisverdi i tråd med anbefalingene i SNA 1993 og ENS 1995. Produktinnsatsen måles i kjøperverdi.

Kapitalslit

Reduksjon i verdien av fast realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse.

Lønnskostnader

Lønnskostnader er summen av lønn og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Lønn

Godtgjørelse til arbeidstakere for arbeidsinnsats i innenlandsk produksjonsaktivitet. Lønn består av kontantlønn og naturallønn. Kontantlønn inkluderer overtidsgodtgjørelse, feriepenger og utbetalt lønn ved sykdom innenfor arbeidsgiverperioden (16 dager i henhold til dagens sykelønnsordning). Naturallønnen består av varer og tjenester, eller andre fordeler, som stilles til rådighet gratis eller til redusert pris for arbeidstakerne, og som kan benyttes til eget bruk. Naturallønn omfatter blant annet verdien av gratis mobiltelefon, rentefordel ved lån i arbeidsforhold og gratisreiser for ansatte i enkelte transportnæringer.

Næringsskatter

Overføringer til offentlig forvaltning fra innenlandske produsenter i form av skatter og avgifter som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. De viktigste næringsskattene er knyttet til utvinning av råolje og naturgass (produksjonsavgift, arealavgift mv.).

Næringssubsidier

Overføringer fra offentlig forvaltning til innenlandske produsenter i form av støtteutbetalinger som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. De viktigste næringssubsidiene er knyttet til jordbruk.

Driftsresultat

Driftsresultatet i en næring er definert som summen av bruttoprodukt og næringssubsidier minus summen av lønnskostnader, næringsskatter og kapitalslit. I institusjonelt sektorregnskap defineres driftsresultatet i en sektor på samme måte. For husholdningssektoren omtales store deler av dette som blandet inntekt.

Driftsresultat

Driftsresultatet i en næring er definert som:

= Bruttoprodukt &– Lønnskostnader &– Næringsskatter + Næringssubsidier - Kapitalslit

Løpende priser

Verditall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres.

Faste priser

Det er ønskelig å presentere tidsserier med nasjonalregnskaptall i priser fra et bestemt referanseår (verditall målt i faste priser). Dette gjøres ved å kjede sammen verdien i referanseåret med de årlige volumendringstallene. Endringen fra ett år til det neste vil være det samme i de kjedete seriene som i seriene basert på året før som basisår. Kjedingen foretas både på detaljerte og aggregerte nivåer. Dette medfører at man ikke oppnår additivitet i tabellene, dvs. summen av tabellkomponentene (de detaljerte tallene) vil ikke stemme med det kjedete aggregatet. Additivitet oppnås kun når fastprisberegningene foretas i basisårets priser.

SNA

System of National Accounts. Internasjonal standard for nasjonalregnskap. SNA 1993, som er den foreløpig siste versjonen av denne standarden, er utarbeidet av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU/Eurostat i fellesskap.

ESA/ESN

European System of national and regional Accounts. ESA 1995 er den internasjonale standarden som gjelder for utarbeidelse av nasjonalregnskapet i EU- og EØS-land med virkning fra 1999. Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 er den norske betegnelsen (norsk oversettelse av ESA 1995 er publisert av SSB i Norges offisielle statistikk C 522). ENS 1995 bygger på de samme definisjoner som SNA 1993, men framstiller retningslinjene på en alternativ måte. Norge er forpliktet til å følge ENS 1995 som en del av EØS-samarbeidet, og de første tallene etter disse retningslinjene ble publisert i 1995

Kontoplanen i totalregnskapet tar utgangspunkt i de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene i 1993 SNA og ENS 1995. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av totalregnskapet. Foruten kontostrukturen inneholder kontoplanen en rekke grupperinger på ulike felt i nasjonalregnskapet. Se Næringsgruppering i nasjonalregnskapet .