Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Småvilt- og rådyrjakt
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Småvilt
Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt. Inkluderer 35 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.
Jaktåret
Ett jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.
Jegeravgift
Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.
Jegerregisteret
Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til Jegerregisteret .
-
Standard klassifikasjoner
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Kommune.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Dataene er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Statistikk over småviltjakt har blitt utarbeidet siden jaktåret 1971/1972. For perioden 1971/1972-1992/1993 bygget statistikken på oppgaver fra et utvalg av jegere som løste viltrygdavgift, senere jegeravgift, for jaktåret. Fra og med jaktåret 1993/1994 ble rapportskjemaet sendt ut sammen med innbetalingskortet for jegeravgiften, og jegerne ble oppfordret til å rapportere. Ettersom det var en frivillig undersøkelse, ble svarprosenten lav, og det ble nødvendig å foreta en supplerende utvalgsundersøkelse blant dem som ikke hadde rapportert innen fristen. For å øke svarprosenten til et tilfredstillende nivå fikk daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) innført et gebyr for manglende rapportering. Gebyret ble innført med virkning fra jaktåret 2000/2001.
Fra 1927 til 1984 baserte rådyrstatistikken seg først på rapporter fra lensmennene, senere fra kommunale viltnemnder. Fra og med 1984/1985 følger rådyrstatistikken samme opplegg som for småviltjaktstatistikken. Siden tallene fram til og med jaktåret 1999/2000 er beregnet, er det knyttet en viss usikkerhet til dem.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere.
-
Likebehandling av brukere
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Det publiseres tall over jegere på jakt og antall personer som har løst jegeravgiften.
-
Lovhjemmel
-
Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken omfatter 36 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.
-
Datakilder og utvalg
-
Rapport fra den enkelte jeger.
Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå.
Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner av det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert for absolutte og mulige feil, og slike feil blir rettet. Eksempel på mulige feil er unormalt høye fellingstall og oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Om nødvendig tas det kontakt med Direktoratet for naturforvaltning og andre fagfolk for å belyse spesielle forhold.
Antall felt vilt blir summert opp og fordelt på fylke. Kommunetallene blir estimert. Dette er beskrevet nærmere i et eget notat .
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i statistikklovens bestemmelser. Det medfører at det ikke publiseres tall for kommuner der hvor færre enn 3 jegere har deltatt på jakt. For kommunetallene har en en satt som ekstrakrav at flere enn tre jegere skal ha rapportert utbytte for at det kan publiseres fellingstall. I tillegg er det satt en grense på minst 15 felte vilt. For li- og fjellrype er grensen satt til 100 felte ryper, mens for ringdue er grensen 50. Dette er også beskrevet nærmere i et eget notat .
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Som følge av endret beregningsrutine er det brudd i tidsserien i 1993/1994, 1999/2000 og 2001/2002. En regner med at de to siste bruddene har hatt marginale utslag for resultatet. For å kontrollere den ordinære rådyrstatistikken fra kommunene for jaktårene 1982/1983-1989/1990, innhentet Statistisk sentralbyrå også opplysninger om rådyrjakt direkte fra jegerne ved å ta inn spørsmål om antall felte rådyr på skjema for småviltjakt. Resultatene fra disse undersøkelsene viste så stort avvik fra den ordinære rådyrstatistikken at fellingstall for rådyr ikke ble publisert i perioden 1984-1986. Fra 1987 er rådyrstatistikken utarbeidet etter det samme opplegget som småviltstatistikken. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Det blir kjørt feilrettingsrutiner som skal fange opp oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde, men det kan likevel forekomme at oppgaver med feil slipper igjennom feilrettingsprosedyren. En del papirrapporter er utydelig utfylt, og det kan gi feil under optisk lesing. Der hvor jaktfylket ikke er oppført, blir rapporten utfylt med bostedsfylket til jegeren hvis arten finnes i fylket. Det kan i noen tilfeller føre til at viltet blir ført opp i et fylke hvor de ikke er felt.
Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten kommet så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger av frafallet. Det er grunn til å tro at andelen jegere uten utbytte eller med lite utbytte er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant dem som har rapportert. Frafallet av felte dyr skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere etter dette.
Fram til jaktåret 2000/2001 ble utbyttet fra småviltjakten beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå vil det for enkelte være variasjoner som dels kan skyldes de benyttede beregningsrutinene. Det gjelder særlig for arter med liten utbredelse.
Jegere som har rapportert via Internett danner utvalget for kommunestatistikken. Det vil si at det bare estimeres kommunetall for de kommunene det er rapportert utbytte for via Internett. Hvis det bare er rapportert på papirskjema, kan det derfor forekomme at det er felt småvilt og rådyr i kommuner som ikke blir med i statistikken. I slike tilfeller vil resten av kommunetallene i det aktuelle fylket bli noe overestimert.
Resultatene kan være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver.
-
Revisjon
-
Ikke relevant