Skogeiendommer, 2006

I 2006 var det registrert 117 000 eiendommer i Landbruskregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal. Litt over 2 500 av dem var eid av staten og andre upersonlige eiere. Det ble hogd tømmer for salg på 15 100 skogeiendommer. Det er 200 færre enn året før og 8 800 færre enn i 1996. Som i 2005 fant en også i 2006 de mest aktive skogeierne i Buskerud, der en av fire eiendommer hadde avvirkning for salg. Hedmark fulgte like bak. Andelen med avvirkning varierte ellers mye mellom landsdelene. I Vestlands-fylkene hadde mellom 4 og 6 prosent av skogeiendommene tømmeravvirkning for salg, mens aktiviteten i Nord-Norge var enda lavere.

Gjennomsnittshogsten var 480 kubikkmeter

Gjennomsnittlig hogstkvantum gikk ned fra 525 kubikkmeter i 2005 til 480 kubikkmeter i 2006. For ti år siden var gjennomsnittskvantumet 327 kubikkmeter. I Hedmark, som er det største skogfylket, gikk gjennomsnittsavvirkningen ned fra 988 kubikkmeter i 2005 til 823 kubikkmeter i 2006. Denne nedgangen skyldes blant annet at det i 2005 ble solgt et forholdsvis stort kvantum tømmer på rot på grunn av endrede skatteregler. Det var i hovedsak de større skogeierne som utnyttet denne muligheten. Denne skattetilpasningen medvirket til at salgskvantumet i 2006 ble en del mindre enn i 2005.

Gjennomsnittseiendommen var 570 dekar

Den gjennomsnittlige skogeiendommen var 570 dekar produktiv skog i 2006. Dette gjennomsnittet varierer mye mellom fylkene. Ikke uventet hadde Finnmark den største gjennomsnittet med over 1 600 dekar. Hedmark fulgte deretter med 1 200 dekar. Det minste gjennomsnittet fant en i fylkene på Vestlandet.

Avvirkningsfrekvensen økte med arealet

På skogeiendommene med under 250 dekar produktiv skog ble det avvirket for salg på en av tjue i 2006. Andelen eiendommer det ble avvirket på, økte med arealet. For skogeiendommene på over 2 000 dekar produktiv skog ble det solgt tømmer fra over halvparten.

Mer enn hver tredje skogeiendom ble drevet i kombinasjon med jordbruk

I alt 39 900 skogeiendommer ble drevet i kombinasjon med jordbruk. Av fylkene er det Nordland som hadde størst andel skogeiendommer der eieren også drev aktiv jordbruksdrift, tett fulgt av Sogn og Fjordane. I disse to fylkene ble omtrent halvparten av skogeiendommene drevet i kombinasjon med aktiv jordbruksdrift i 2006. Færrest kombinasjonsbruk var det i Aust-Agder og Troms. Her ble færre enn hver femte skogeiendom drevet i kombinasjon med jordbruk.

Mest skogskjøtsel på større eiendommer

Ser en på plantet areal i forhold til totalt produktivt skogareal innenfor hver av størrelsesklassene, var planteaktiviteten nesten like stor for eiendommer i alle størrelsesgrupper i 2006. Mest planting per arealenhet ble utført på eiendommene på mellom 5 000 og 20 000 dekar.

Når det gjelder ungskogpleie, var aktiviteten mer avhengig av eiendomstørrelsen. På eiendommer over 2 000 dekar ble det utført ungskogpleie på over dobbelt så stort areal målt i forhold til totalt produktivt skogareal som på eiendommer i de mindre størrelsesklassene.

Tabeller:

• Tabell 1 Skogeiendommer etter fylke og eiendomsstørrelse. 2006
• Tabell 2 Produktivt skogareal etter fylke og størrelsesklasse i dekar. 2006
• Tabell 3 Skogeiendommer med skogavvirkning for salg etter fylke og eiendomsstørrelse. 2006
• Tabell 4 Skogavvirkning for salg etter fylke og eiendomsstørrelse i dekar. Kubikkmeter. 2006.
• Tabell 5 Skogeiendommer i kombinasjon med aktiv jordbruksdrift etter fylke og produktivt skogareal. 2006
• Tabell 6 Skogeiendommer etter type eier, fylke og eiendomsstørrelse. 2006