Skogeiendommer, 2009

Statistikken publiseres i hovedsak på fylkesnivå, men også på kommunenivå.

Statistikken publiseres årlig.

Ikke relevant

Filer med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.

Formålet med statistikken er å gi et bilde av skogbrukets betydning som næring og en oversikt over skogeiendommene og hvordan de blir utnyttet. Statistikken om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn, inntektsforhold og utdanningsnivå blir fra og inntektsåret 2008 publisert i statistikken Skogeiernes inntekt.

2006 er første år med fulltelling av skogeiendommer basert på registre. Tidligere har det vært fulltelling av skogeiendommene i de fullstendige landbrukstellingene i 1979 og 1989, og det har vært separate skogbrukstellinger i 1920-27, 1957 og 1967. I mellomtiden har tilsvarende strukturstatistikk vært basert på utvalgsundersøkelser.

Strukturstatistikk for skogbruket blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre sentrale brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

SSB publiserer årlig en egen skogavvirkningsstatistikk og en skogkulturstatistikk med de samme datakildene som i denne statistikken. Det er koblingen mot Landbruksregisteret som gjør at vi her kan fordele skogavvirkningsstatistikken og skogkulturstatistikken etter størrelsesgrupper. Statistikken kan sammenlignes med tall fra Landbrukstellingene i 1979 og 1989. Utvalgstellingene for Landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2000 og i 2004 har også mye sammenliknbar statistikk, selv om de bygger på utvalg.

Landsskogtakseringen publiserer også tall for produktivt skogareal. Dette tallet er høyere enn det produktive skogarealet med bakgrunn i eiendommene i Landbruksregisteret. For det første omfatter Landsskogtakseringen all produktiv skog. For eiendommene vi bruker fra Landbruksregisteret er det en avgrensing til eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Landsskogtakseringen får dessuten med en del lauvskog som oppfyller kravene til produktiv skog, men som skogeierne selv ikke regner som produktiv. Landsskogtakseringen har ikke problemer med frafall.

Det blir både publisert statistikk der skogeiendommen er enheten og der den personlige skogeieren er enheten i statistikken Skogeierens inntekter. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier.

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

Ikke relevant

Statistikken for skogeiendommene omfatter alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved publisering av resultater for skogeiendommer har vi i de tilfellene der en eier er registrert med flere eiendommer i Landbruksregisteret i en og samme kommune, slått dem sammen til en eiendom. En statsallmenning blir alltid regnet som en skogeiendom.

Til og med 2011 har statistikken omfattet skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret. Eiendommer med en og samme eier i en kommune er slått sammen til en eiendom.

I forbindelse med Landbrukstelling 2010 ble det tatt i bruk en ny metodikk for å definere populasjonen av landbrukseiendommer. Ved hjelp av opplysninger fra digitale kart (digitalt eiendomskart fra Matrikkelen og AR-STAT m.fl), registeropplysninger fra Matrikkelen og Landbruksregisteret er det utarbeidet en ny populasjon over landbrukseiendommer og skogeiendommer. Dette har ført til at antall skogeiendommer har økt.

Opplysningene om landbrukseiendommene kombineres med opplysninger på eiendomsnivå fra ulike datakilder som Skogfonddatabasen til Landbruksdirektoratet og Virkesdatabasen for skogfond- og måleopplysninger (VSOP).

Totaltelling.

Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.

Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir sjekket ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i forhold til avvirkningskvantumet.

Ikke relevant

Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av enkeltperson eller foretak.

Statistikken for skogeiendommer kan sammenliknes med statistikk fra de fullstendige Landbruks- og Skogbrukstellingene. Antall skogeiendommer har variert en del gjennom årene. Skogbrukstellinga 1967 viste at det var vel 128 300 skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved Landbrukstellinga i 1979 var antallet redusert til 120 900 skogeiendommer. Ved tellinga 10 år etter var det 125 500 skogeiendommer. Med utgangspunkt i Landbruksregisteret i 2005 var det 116 502 skogeiendommer. I 2009 var det igjen 120 000 skogeiendommer. Ved innføring av ny metode for å identifisere landbrukseiendommer i 2012, ble antall skogeiendommer 131 800. For 2014 har vi ved en nøyere gjennomgang havnet på 128 200 skogeiendommer.