Én av fire i idrettslag

Unge gutter bruker mest penger på trening, mosjon og friluftsliv. Blant de som trener eller mosjonerer minst en gang i måneden, har én av tre vært på trenings- eller helsesenter i løpet av de siste 12 månedene. Kvinner og unge er de ivrigste brukerne av slike treningstilbud, viser en undersøkelse om nordmenns trening, mosjon og friluftsliv som er utført av Odd Frank Vaage.

Flere menn er medlem

Idrett er en sosial aktivitet. 40 prosent av de som trener eller mosjonerer jevnlig, er medlem i et idrettslag. Håndballspillere er de som er mest organisert. Blant dem er 73 prosent medlem i et idrettslag, blant fotballspillerne er 45 prosent medlemmer i et idrettslag.

Totalt er 26 prosent av den norske befolkningen i alderen 16-79 år idrettslagsmedlemmer. Det er flest menn som er medlemmer, og personer under 45 år er i større grad medlemmer enn de eldre.

Men de som trener uten å være medlem av noe idrettslag, trener heller ikke alene. De fleste har funnet noen andre personer å trene sammen med. Både skiturer, svømming og gåturer er aktiviteter som vi i stor grad gjør i fellesskap. Når vi mosjonerer så mye sammen med andre, er det ikke alltid mosjonen som er målet. Mye tyder på at det sosiale samværet også er veldig viktig.

Høyt utdannede mer aktive

Utdanning har betydning for hvor aktiv mosjonist man er. I alle aldersgrupper er de med høy utdanning mer aktive enn de med lav utdanning. Personer som bor i storbyene trener også mer enn andre.

Resultatene av undersøkelsene om nordmenns levekår, viser at kvinner og menn er nesten like ivrige etter å trene og mosjonere. Tre av fire nordmenn er aktive minst én gang per måned. Alder er den faktoren som i størst grad påvirker mosjonsinteressen. Én av tre 67-79-åringer mosjonerer aldri, men det samme gjelder kun hver tiende 16-24-åring. Selv om det totalt sett er liten forskjell i mosjonsaktiviteten mellom menn og kvinner, er det de eldre kvinnene som er minst aktive.

Mindre aktive på fritiden

En mindre del av fritiden til både kvinner og menn ble brukt til idrett og friluftsliv en gjennomsnittsdag i 2000 sammenlignet med 30 år tidligere. Mens fritiden økte med 25 prosent fra 1971 til 2000, økte tiden som ble brukt til idrett og friluftsliv med kun 11 prosent. Totalt sett bruker de unge mindre tid til slike aktiviteter i 2000 enn de gjorde i 1971. For de eldre er det omvendt: Både totalt sett og i forhold til disponibel fritid bruker de mer tid til idrett og friluftsliv nå enn for 30 år siden.

Ut på tur...

Nordmenn er generelt glade i å være ute i frisk luft og uberørt natur. Gåtur/marsj, sykling og skiturer er de mest populære aktivitetene blant mosjonistene. Voksne går mest turer når de mosjonerer, men lagidrettene lokker flest unge mennesker. Kvinnene er de som er mest aktive innenfor aerobics, mens mennene driver mest med fotball og tennis.

Nær halvparten av den norske befolkningen er på skitur i løpet av året. I gjennomsnitt går vi seks skiturer hver. Langrenn er omtrent like populært blant personer i både bygd og by, men langrenn er først og fremst populært blant de som har høyere utdanning. To av ti personer er i et alpinanlegg i løpet av året.

...aldri sur

Fot- og spaserturer er de mest populære friluftslivsaktivitetene blant nordmenn. Et flertall av befolkningen er på fottur i skogen, og knapt halve befolkningen går på tur i fjellet i løpet av året. Det er de godt voksne som går mest på tur. Turaktiviteten er høy i alle deler av landet. Enslige eldre kvinner går minst på tur. Utdanning har betydning også for turaktiviteten. Mens gjennomsnittlig antall fotturer per år er nesten 35 turer for befolkningen som helhet, går personer med høy universitets- eller høgskoleutdanning over 41 turer på føttene. De som bor i sprettbygde strøk går flere turer enn de som bor i de store byene.

Sammenlignet med undersøkelser fra 20-30 år tilbake, har det vært en nedgang i flere typer fritidsaktiviteter. Det er særlig de unge som er mindre aktive i det tradisjonelle friluftslivet der fot- og skiturer har stått sentralt. På den annen side, blir pensjonistene stadig sprekere og mer aktive fritidsmennesker.

Nordmenn går i hi

Nordmenn bruker mest tid til idrett og friluftsliv om sommeren og minst om vinteren. Det har vært en økning i denne typen aktiviteter i alle sesonger unntatt om våren de siste 30 åra. Vi bruker betydelig mer tid til idrett og friluftsliv på lørdager og søndager enn de andre ukedagene, men sammenlignet med begynnelsen av 1970-tallet bruker vi mer og mer tid til disse aktivitetene også utenom helgene. Nordmenn bruker i gjennomsnitt en time og tre kvarter på mosjonsturer per uke. Utviklingen fra 1980 til 2000 viser at vi bruker mindre tid på skiturer og mer på spaserturer.

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2001 en undersøkelse om nordmenns levekår der trening , mosjon og friluftsliv var et sentralt tema . Dette var en oppfølger av undersøkelsen som ble gjennomført i 1997 . I denne rapporten blir en del av resultatene fra denne undersøkelsen lagt fram . I tillegg gir den en presentasjon av hva SSBs tidsbruksundersøkelser kan fortelle om denne typen tidsbruk . Det hentes særlig data fra Tidsbruksundersøkelsen 2000 , men data fra undersøkelsene i 1971 , 1980 og 1990 blir også brukt for å belyse utviklingen over tid . Kapitlene i denne publikasjonen gir et innblikk i ulike sider ved nordmenns friluftsliv og trenings - og mosjonsvaner .

Les rapporten: Trening, mosjon og friluftsliv av Odd Frank Vaage