2 timer mer fritid enn andre foreldre

Uførepensjonister med barn er ikke noen stor gruppe blant trygdemottakerne. Bare 12 prosent av uførepensjonistene ved årsskiftet 1999/2000 hadde barn under 18 år. Det vil si at knapt 32 000 personer med barn under 18 år mottok uførepensjon.

Uførepensjonister med barn bruker - som en kan vente - mindre tid til inntektsgivende arbeid enn andre med barn. Uførepensjonistene har om lag 1 time inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag, mot 4 timer og 20 minutter for alle foreldre. De bruker mer tid til ubetalt husholdsarbeid (nesten 5 mot litt over 4 timer) og til personlige behov utenom søvn (nesten 2,5 timer mot i underkant av 2), og de har nesten 2 timer mer fritid enn andre (7 timer og 20 minutter mot om lag 5,5).

Når uførepensjonistene bruker mindre tid på inntektsgivende arbeid skyldes det både at langt færre av dem utfører inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag (17 mot 54 prosent), og at de uførepensjonistene som utførte inntektsgivende arbeid, arbeidet vesentlig kortere tid per dag enn andre (5 timer og 45 minutter mot vel 8 timer).

Uførepensjonister har mer fritid

Uførepensjonistene har vesentlig mer fritid enn andre med barn. Det er særlig de pensjonerte fedrene som har mye fritid sammenliknet med andre fedre. De uføre fedrene har nesten 8 timer fritid per dag (7 timer og 50 minutter), mens andre fedre har om lag 5,5 timer (5 timer og 32 minutter). De uføre fedrene har med andre ord over 2 timer mer fritid enn andre fedre. Forskjellen blir noe mindre hvis vi tar hensyn til at de uføre fedrene gjennomgående har eldre barn enn andre fedre. Også mødre med uførepensjon har mer fritid enn andre mødre, men forskjellen er noe mindre. De uførepensjonerte mødrene har vel 1,5 time mer fritid (1 time og 36 minutter) enn andre mødre.

Uførepensjonistene bruker mer tid enn andre til måltider, søvn og hvile

Det er nesten ingen forskjell mellom uførepensjonister og andre med barn i hvor mye tid som går med til personlig hygiene og av- og påkledning. Uføre mødre bruker 7 minutter mer til slike aktiviteter enn uføre fedre, nøyaktig samme tidsforskjell som mellom mødre og fedre ellers. Derimot bruker de uførepensjonerte - og særlig fedrene - mer tid på måltider, antakelig fordi de kan gi seg bedre tid, siden de fleste av dem ikke skal på jobb. De uførepensjonerte sover i gjennomsnitt lenger om natten enn andre foreldre, og igjen er det særlig fedrene det gjelder. De sover 24 minutter lenger enn andre fedre. De uførepensjonerte mødrene sover 11 minutter mer enn andre mødre. De uførepensjonerte bruker også noe mer tid til søvn og hvile i løpet av dagen.

Hver fjerde uførepensjonerte mor tror hun kan arbeide mer

En betydelig andel av de uførepensjonerte med barn (42 prosent) har allerede inntektsgivende arbeid, det vil si de har svart ja på spørsmålet om de hadde inntektsgivende arbeid i minst 1 time uken før intervjuet. De øvrige ble spurt om de trodde at de i fremtiden kunne ha inntektsgivende arbeid dersom det ble lagt praktisk til rette for det. Flere kvinner enn menn svarte ja på dette spørsmålet, henholdsvis 23 og 12 prosent av alle uførepensjonister med barn. I tillegg var det 3 prosent av mødrene og 1 prosent av fedrene som var i arbeid, men som ønsket seg lenger arbeidstid enn det de hadde. Det er blant kvinnene det uutnyttede potensialet for inntektsarbeid er størst, og kvinner utgjør også en stor del av hele gruppen (69 prosent). 26 prosent av de uførepensjonerte mødrene ønsker mer inntektsarbeid hvis forholdene legges til rette, og 13 prosent av de uførepensjonerte fedrene ønsker mer arbeid.

 

 

Tabeller

• Tabell 1 Tidsbruk til ulike aktiviteter blant uførepensjonister med barn under 18 år, etter kjønn og yngste barns alder. Tidsbruk i timer og minutter blant alle, prosentandel som har utført aktivitetene og tidsbruk blant dem som har utført aktivitetene en gjennomsnittsdag. 2000
• Tabell 2 Tidsbruk til ulike aktiviteter blant personer med barn under 18 år, etter kjønn og yngste barns alder. Tidsbruk i timer og minutter blant alle, prosentandel som har utført aktivitetene og tidsbruk blant dem som har utført aktivitetene en gjennomsnittsdag. 2000