Barn fra vestkanten mest aktive i Oslo

Publisert:

Barn og unge i hovedstaden er omtrent like fysisk aktive og deltar i friluftsliv i samme omfang som resten av landet. Samtidig er det store forskjeller innad i Oslo. Barn fra Ytre by vest er mest aktive, det samme gjelder barn fra husholdninger hvor foreldre har høy inntekt og utdanning.

Det er en uttalt målsetning at alle barn og unge skal bli introdusert for, få kjennskap til og finne glede i friluftsliv. Deltakelse i friluftsliv anses å ha mange goder, som glede, overskudd, fysisk og psykisk mestring, naturopplevelser, miljøengasjement og deltakelse i sosiale felleskap.

Oslo er en mangfoldig by med et rikt friluftslivstilbud og en befolkning som har ulike forutsetninger for å drive med aktiviteter i friluft. Det har blitt gjennomført områdesatsninger for å bedre forholdene for fysisk aktivitet og friluftsliv de siste årene, men man vet relativt lite om oslobarns faktiske aktivitetsnivå og deltakelse. I denne artikkelen presenteres tall om friluftslivsdeltakelse blant barn og unge i alderen 6-15 år bosatt i Oslo.

Fotturer, bading og sykling mest populært

Et viktig aspekt med friluftsliv er fysisk aktivitet. 85 prosent av barn i Oslo er fysisk aktive på ukentlig basis, og halvparten av disse barna er aktive minst 3 dager i uken. 15 prosent oppgir at de sjeldent eller aldri er fysisk aktive. Disse barna deltar i mindre grad enn fysisk aktive barn i friluftslivsaktivitetene som er kartlagt i denne undersøkelsen.

Korte fotturer, bading og sykling er de mest utbredte friluftslivsaktivitetene blant oslobarn. Mellom 76 og 89 prosent har drevet med disse aktivitetene. Utendørs skøyteaktivitet, innendørs klatring og skikjøring i alpinanlegg er mer populært i Oslo enn resten av landet, mens særlig fisking er mindre utbredt i Oslo enn blant barn i resten av landet.

Andelen som driver med de ulike friluftsaktivitetene som er kartlagt er omtrent lik eller noe høyere for barn i alderen 6-10 sammenliknet med barn i alderen 11-15. Flere jenter enn gutter går korte fotturer, rir og går på skøyter, mens flere gutter enn jenter fisker.

Figur 1. Andelen barn i alderen 6-15 år som har drevet ulike friluftslivsaktiviteter de siste 12 månedene. Prosent

Oslo Øvrig befolkning
Kort fottur 89 92
Badet 83 91
Sykkel 76 80
Lang fottur 67 69
Båttur 60 68
Klatret i trær 59 66
Klatret på stein, klippe, fjell 57 66
Skøyter 52 38
Kort skitur 50 55
Ski/snowboard i alpinalegg 46 44
Lang skitur 42 45
Fisket 39 62
Bær- eller sopptur 33 37
Klatresenter 29 23
Ridd 13 15
Ski/snowboard utenfor alpinalegg 11 13
Organisert friluftsliv 8 11

Mest aktivitet i nærheten av hjemmet og store forskjeller i parkbruk

Omtrent to av tre barn i Oslo bruker hager, bakgårder eller andre fellesarealer til lek og fysisk aktivitet. Mellom 40 og 50 prosent bruker lekeplasser og ballplasser, mens omtrent 30 prosent er aktive i skogen, i parker, eller langs gater, vei og fortau. Bare 8 prosent oppgir å ha lekt eller oppholdt seg i fjæra.

Det er store forskjeller i bruken av ulike aktivitetssteder mellom Oslos byområder. Dette gjelder særlig parkbruk. Barn som bor i de indre byområdene bruker parkene mye mer enn barn fra de øvrige byområdene. 56 prosent av barn i indre by øst og 64 prosent av barn i indre by vest er aktive parkbrukere. Til sammenlikning er andelen 17 prosent i Ytre by sør og 31 prosent for hele Oslo. Samtidig er andelen som har vært i skogen lavere blant barn fra de indre byområdene enn barn i de øvrige byområdene. Disse forskjellene i bruk av parker og skogen viser viktigheten av å ha tilgjengelige naturområder: Barn i sentrumsområdene er sannsynligvis de mest aktive parkbrukerne fordi de har lengre reisevei til skog og mark enn barn som bor i ytre byområder, hvor skogen og marka er mer tilgjengelig.

Figur 2. Steder for lek og tid brukt ute, etter byområde. 2020. Prosent

Indre by øst Indre By vest Ytre by vest Ytre by øst Ytre by sør Oslo i alt
Hage, bakgård, felles tun 58 62 78 44 69 63
Lekeplass 56 48 36 54 47 47
Ballplass, idrettsplass 37 50 45 40 46 43
Skogen 23 22 39 28 42 34
Gate, vei, fortau 25 30 40 22 36 31
Parker 56 64 27 26 17 31
Akebakke 14 9 23 13 16 16
Fjæra 7 15 11 4 9 8

Variasjon innad og mellom byområder

Oslobarns fysiske aktivitetsnivå varierer etter byområde. Forskjellene i fysisk aktivitet er størst mellom Ytre by vest og Ytre by øst. Mens kun 1 prosent er fysisk inaktiv i Ytre by vest er andelen fysisk inaktive 7 prosent i Ytre by øst. Andelen som er i daglig fysisk aktivitet, er minst i Ytre by øst med 16 prosent og størst i Ytre by vest med 26 prosent.

95 prosent av barn bosatt i Ytre by vest har gått korte fotturer, mot 83 prosent i Ytre by øst. Det samme mønsteret gjelder for bading og sykling. 94 prosent av barn fra Ytre by vest bader, mens andelen er 68 i Ytre by øst. I Ytre by øst har 68 prosent vært på sykkeltur i naturen, mens andelen er 85 prosent i Ytre by vest. For alle disse aktivitetene er deltakelsen høyest i Ytre by vest, etterfulgt av Indre by vest, Ytre by sør, Indre by øst og Ytre by øst.

Barn i ulike byområder bor forskjellig. Majoriteten av barna i denne undersøkelsen som bor i blokk, kommer fra Indre by øst eller Ytre by øst. De fleste som bor i eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus, har adresse i Ytre by sør eller Ytre by vest. 24 prosent av barna som bor i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus, er i daglig fysisk aktivitet, mot 19 prosent for barn som bor i blokk. For samtlige friluftsaktiviteter det er spurt om i undersøkelsen, er deltakelsen lavere blant barn som i blokk enn barn som bor i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus. Forskjellene er størst i andelen som går skiturer, står på ski eller snowboard i alpinanlegg, fisker eller er på båttur. Unntaket er organisert friluftsaktivitet i regi av friluftsorganisasjon: Her deltar litt flere blant barn som bor i blokk.

Mer friluftlivsdeltakelse blant barn med foreldre med høy inntekt

Hvorfor er barn fra vestkanten mest fysisk aktive og har størst deltakelse i friluftsliv? En årsak kan være at flere barn i de vestlige byområdene har foreldre med høy sosioøkonomisk status. Inntekt er et mye brukt mål på sosioøkonomisk status, som igjen kan være viktig for fysisk aktivitet. Blant barn i første inntektskvintil er 9 prosent fysisk inaktive, mens 13 prosent er fysisk aktiv på daglig basis. Blant den femdelen som tjener mest er andelen fysisk inaktive barn bare 1 prosent mens 28 prosent er i daglig fysisk aktivitet.

Andelen som driver med friluftsliv, er generelt mindre for barn fra husholdninger med lavere inntekter, og dette gjelder særlig for deltakelsen i potensielt kostnadskrevende aktiviteter. Blant barn fra den første inntektskvintilen har 19 prosent stått på ski i alpinanlegg og 33 prosent vært på båttur, mens andelene i femte inntektskvintil er henholdsvis 79 og 83 prosent.

At kostnad kan være et hinder for aktivitet kommer også til syne ved at muligheter til å kjøpe nødvendig utstyr varierer med inntektsnivå. 19 prosent av barn fra første inntektskvintil oppgir at de ikke har råd til å kjøpe nødvendig utstyr, og dette er en hindring for deltakelse i friluftsliv og idrett. For barn i femte inntektskvintil mener kun 2 prosent det samme.

Totalt sett er barn fra husholdninger med høye inntekter mer aktive i friluftsliv enn barn fra husholdninger med lavere inntekter. Unntaket er deltakelse i organisert friluftsliv. Blant barn i første inntektskvintil har 10 prosent deltatt i uteaktiviteter i regi av friluftslivsorganisasjoner (f.eks. Speideren, Barnas turlag). Til sammenlikning er andelen i femte inntektskvintil 6 prosent. Dette tyder på at organiserte friluftslivsaktiviteter og organisasjonene som tilrettelegger for disse aktivitetene spiller en viktig rolle for friluftslivsdeltakelsen i Oslo. Dette gjelder særlig for barn fra husholdninger i det lavere inntektssjiktet.

Selv om det er forskjell i friluftslivsdeltakelse mellom byområder er det også forskjeller innad i byområder. Blant barn fra første og andre inntektskvintil i Ytre by vest går eksempelvis 83 prosent kortere fottur, mens andelen er 78 prosent for barn fra samme inntektsgruppe i Ytre by øst. For fjerde og femte inntektskvintil er andelene 97 prosent for barn i Ytre by vest og 95 prosent for barn fra ytre by øst. Det ser altså ut til at barn fra husholdninger med samme inntektsnivåer deltar i omtrent like stor grad i friluftsliv, selv om kan være bosatt i ulike byområder.

Barn med høyt utdannede foreldre er mer aktive

Utdanning er sammen med inntekt en av de vanligste indikatorene som brukes for å måle sosioøkonomisk status. Det er en sammenheng mellom utdanningsnivå og inntekt, så det kan være vanskelig å fastslå hva som er utslagsgivende for effekten av husholdningsinntekt og foreldres utdanning på barns fysiske aktivitet og friluftslivsdeltakelse.

Når barna grupperes etter foreldres utdanning er det større deltakelse på samtlige kartlagte friluftslivsaktiviteter blant barn hvor minst én forelder har høyere utdanning, sammenliknet med barna som har foreldre med kortere utdanninger. Forskjellene er markante for en del aktiviteter: For barn med foreldre med grunnskoleutdanning har 27 prosent vært på båttur og 18 prosent på kort skitur. For barn med foreldre med høyere utdanning er andelene henholdsvis 72 og 63 prosent.

Flere barn med innvandringsbakgrunn deltar i organisert friluftsliv

29 prosent av barna som deltok i undersøkelsen hadde innvandringsbakgrunn. Totalt sett er andelen barn med innvandringsbakgrunn som deltar i friluftslivsaktiviteter mindre enn for barn uten innvandringsbakgrunn for de fleste aktivitetene. Forskjellen er spesielt stor for skiaktiviteter, fiske, sykling og båttur. Unntaket er deltakelse i uteaktiviteter i regi av organiserte friluftslivsorganisasjoner. Her er deltakelsen for barn med innvandringsbakgrunn 10 prosent, mot 6 prosent blant barn uten innvandringsbakgrunn. Dette vitner om at tilretteleggingen og tilbudene fra organiserte friluftsorganisasjoner både appellerer og er betydningsfulle for mange barn med innvandringsbakgrunn, særlig siden disse barna totalt sett kan se ut til å ha en noe lavere friluftslivsdeltakelse.

Selv om det er forskjeller i friluftslivsaktivitet når man grupperer etter innvandringsstatus er det viktig å være klar over at barn med innvandringsbakgrunn ikke er en homogen gruppe. Som i den øvrige befolkningen i Oslo kan det være store variasjoner i hvordan barn med innvandrerbakgrunn innretter seg i samfunnet, også når det gjelder deltakelse i friluftsliv.

Man finner forskjeller når man ser på friluftslivsdeltakelse i ulike byområder i lys av barnas innvandringsbakgrunn. Andelen barn med innvandringsbakgrunn som har gått kortere fottur er 81 prosent i Ytre by vest, 77 prosent i Ytre by øst og 80 prosent i Ytre by sør. Blant barn uten innvandringsbakgrunn er andelen 97 prosent i Ytre by vest, 93 prosent i Ytre by Øst, og 95 prosent i Ytre by sør.

Barn som bor med én forelder er mindre aktive

Det er flere fysisk inaktive og færre fysisk høyaktive blant barn som bare bor med én forelder enn blant barn som bor med to foreldre/foresatte. Barn som bor sammen én forelder deltar sjeldnere i de fleste friluftslivsaktiviteter, og færre av disse får lov til å leke ute uten forelder til stede enn blant barn i husholdninger med to foreldre/foresatte (82 versus 89 prosent).

Om undersøkelsen

Undersøkelsen om Barn og Unges Friluftsliv og Fysiske Aktivitet ble gjennomført våren 2020 av Statistisk Sentralbyrå.

7500 barn i alderen 6-15 år trukket til undersøkelsen og fikk tilsendt undersøkelsen via foresattes mail. 2500 var barn bosatt i Oslo. Totalt 4246 svarte på undersøkelsen, hvorav 1762 var barn fra Oslo. Dette gir en svarprosent på 71.

Svarene ble samlet inn i juni 2020. På dette tidspunktet var Norge rammet av koronapandemien, og store deler av landet var nedstengt. Dette kan ha påvirket svarene, og må tas hensyn i tolkninger av resultater eller hvis man sammenlikner tall fra årets undersøkelse med tall fra tidligere år.

Last ned Excel fil med tallgrunnlag.

Oppdragsgiver: Oslo kommune og Miljødirektoratet.

 

Visualisering

Interaktiv versjon av figur 3. Klikk på byområde i tegnforklaring for å lese av verdier. Klikk her for fullversjon.

Kontakt