Barns dagligliv i endring

I 2010 var barn i alderen 9-15 år for andre gang med i tidsbruksundersøkelsen, etter at de ble tatt med for første gang i 2000. Vi kan derfor gi et innblikk i barns dagligliv fra ett tiår til det neste, som vi tidligere bare har gitt for personer som er 16 år eller eldre. Siden tidsbruksdataene er samlet inn ved at de som deltar i undersøkelsen, selv fyller ut oversikter over sine gjøremål, kan disse dataene være noe forskjellig fra resultatene i andre intervjuundersøkelser som Statistisk sentralbyrå har gjennomført om tilsvarende tema.

I tillegg til rene tidsbrukstall fra dagbokdelen i undersøkelsen (se tekstboks om tidsbruksundersøkelser), presenterer vi også noen tall som er hentet fra undersøkelsens spørreskjemadel om barns oppfatning av egen tidsbruk.

Barns bruk av tid endres i takt med at de vokser opp. De går gjennom en periode der de utvikler seg til å bli voksne, det er derfor interessant å dele dem i to grupper. Som forventet bruker 9-12-åringer og 13-15-åringer liten tid til aktiviteter som inntektsgivende arbeid og relativt liten tid til husholdsarbeid, som inkluderer husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid og innkjøp, slik tabell 1 viser. De bruker derimot mye tid til personlig utvikling i utdanning, til personlige behov som søvn og måltider og til fritidsaktiviteter.

Økt tid til utdanning blant 13-15-åringer

Tallene for 2010 gir stort sett det samme bildet av disse to aldersgruppenes hovedaktiviteter som 2000-tallene. Fra 2000 til 2010 har tiden til personlige behov økt noe blant 9-12-åringnene, mens fritiden har gått noe ned. Blant 13-15-åringene har tiden til utdanning økt noe, og også for dem har det vært nedgang i fritiden.

I hvilken grad bruker gutter og jenter tiden forskjellig på ulike aktiviteter? Innenfor hvilke aktiviteter endres tidsbruken fra barndom til tenårene? Vi skal videre se på likheter og forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper når det gjelder ulike aktiviteter.

Sju timer på skolen

I 2010 holdt 79 prosent av barna i alderen 9-15 år på med utdanning en gjennomsnittsdag fra mandag til torsdag hele året igjennom, medregnet ferier og fridager. Blant 9-12-åringer var andelen 76 prosent, blant 13-15-åringer var den 81 prosent.

I 2010 brukte de yngste omtrent 6 timer og 3 kvarter per døgn på utdanning de dagene de brukte tid til denne typen aktiviteter (se tabell 2). De eldre barna brukte omtrent 7 timer og 1 kvarter. For 9-12-åringer var dette en økning på 12 minutter fra 2000. For 13-15-åringene var økningen på hele 38 minutter.

Mens jentene i aldersgruppen 9-12 år brukte mest tid til utdanning i 2000 (se Vaage 2002), var det liten forskjell kjønnene imellom i 2010. Dette betyr at det har vært en økning blant gutter mellom 2000 og 2010. Blant 13-15-åringene var tiden som gikk til utdanning temmelig lik for gutter og jenter i 2000. Og begge kjønn brukte mer tid på det i 2010 enn ti år tidligere. For guttene var det 20 minutter mer, for jentene over én time.

To av tre 9-12-åringer gjør lekser en skoledag

Det er atskillig færre som gjør lekser per døgn enn som har undervisning. Nesten alle som holder på med utdanning en gjennomsnittsdag, har undervisning. Færre gjør lekser. I 2010 var andelen for 9-12-åringene 67 prosent, for 13-15-åringene 57 prosent. Tilsvarende andeler i 2000 var henholdsvis 74 og 60 prosent. Dette viser at det i begge gruppene er en mindre andel som gjør lekser de dagene de er i utdanning i 2010, sammenlignet med ti år tidligere.

Lønnet arbeid hjemme og ute

I spørreskjemadelen av tidsbruksundersøkelsen ble barn og unge i alderen 9-17 år stilt noen spørsmål om de hadde utført ulike aktiviteter siste 7 dager. Et av temaene var arbeid de hadde fått betalt for, der det ble skilt mellom arbeid hjemme og arbeid utenfor hjemmet.

I 2010 var lønnet arbeid hjemme omtrent like vanlig blant 9-12-åringer som blant 13-15-åringer. Henholdsvis 35 og 33 prosent av dem svarte at de hadde utført arbeid hjemme siste sju dager som de hadde fått betalt for. Blant 9-12- åringene var det en noe større andel blant jenter enn gutter som hadde utført betalt arbeid hjemme. Blant 13-15-åringene var det omvendt (se figur 1).

17 prosent av 13-15-åringene har arbeid utenfor hjemmet

I motsetning til lønnet arbeid hjemme øker lønnsarbeid utenfor hjemmet betydelig med alderen. Mens andelen som utførte slikt arbeid per uke i 2010, var 9 prosent blant 9-12-åringene, var andelen 17 prosent blant 13-15-åringene. Det var liten forskjell mellom gutter og jenter.

Det har vært en nedgang i andelen som har hatt betalt arbeid siste sju dager. Det gjelder både arbeid hjemme og utenfor hjemmet. Nedgangen gjelder begge aldersgrupper og både for jenter og gutter ( Vaage 2002 ).

Sju av ti gjør husholdsarbeid, men klare kjønnsforskjeller

Både gutter og jenter tar i stor grad del i husholdsarbeidet i løpet av dagen. Mens andelen var 72 prosent blant 9-12-åringene i 2010, var den 73 prosent blant 13-15-åringene (se tabell 3). I den sistnevnte gruppen er andelen blant jentene betydelig høyere enn blant guttene.

Blant de barna som utfører husholdsarbeid en gjennomsnittsdag, er det også en viss økning med alderen i den tiden de bruker på det. De som var i 9-12-årsalderen, brukte i gjennomsnitt 1 time og 6 minutter per døgn i 2010 når de gjorde slikt arbeid. I gruppen 13-15 år var tiden 1 time og 15 minutter. Jentene er noe mer aktive enn guttene i hvor mye husholdsarbeid de gjør. I begge de to gruppene gjør jentene omtrent 15 minutter mer husholdsarbeid enn guttene.

Det er ikke like store skiller mellom gutter og jenter innenfor alle typer av husholdsarbeid. De klareste skillene finner vi innenfor husarbeidet, slik som matlaging, oppvask og rengjøring. Mens 43 prosent av guttene i 13-15-årsalderen utførte slikt arbeid per døgn i 2010, var det 57 prosent av jentene i samme aldersgruppen som gjorde det. Andelen som utfører husarbeid, økte med alderen både for gutter og jenter, men mest for jentene. Disse kjønnsforskjellene finner vi både i tallene for 2000 og 2010.

En av fire 9-12-åringer med på matstellet

Det å delta i matlaging, oppvask, rengjøring og vasking/stryking av tøy øker med alderen. Mens 23 prosent blant 9-12-åringene deltok i matstellet per døgn i 2010, var andelen 31 prosent for 13-15-åringene. Og jentene var mer med i alle disse typene husarbeid enn guttene var. I gruppen 13-15 år var det for eksempel slik at 7 prosent av guttene og 17 prosent av jentene var med på oppvask/rydding av bord.

Det er mindre aldersforskjeller i vedlikeholdsarbeid per dag, slik som hagearbeid, pass og stell av kjæledyr og bygge- og reparasjonsarbeid. Når de først bruker tid på slik arbeid, bruker de eldste mer tid enn de yngste. 9-12-årsgruppen brukte i gjennomsnitt 42 minutter per døgn når de gjorde slikt arbeid i 2010, 13-15-åringene brukte 49 minutter.

Andelen som utfører omsorgsarbeid, er nokså lik i de to aldersgruppene. Mens 7 prosent utførte slikt arbeid per døgn i 2010 i gruppen 9-12 år, var andelen 6 prosent blant 13-15-åringene. Jenter bruker i større grad enn gutter tid på omsorgsoppgaver.

I gruppen 9-12 år gjorde 25 prosent innkjøp av varer og tjenester i 2010 i løpet av et døgn. Det var det samme som blant 13-15-åringene. Tiden de brukte når de var i butikker, var også nokså lik, rundt 40 til 50 minutter i løpet av døgnet.

Mest personlig hygiene blant jentene

Så godt som alle bruker tid til ulike personlige behov som søvn, hygiene og måltider i løpet av et døgn (se tabell 4). I 2010 økte tiden til personlig hygiene medregnet av- og påkledning noe med alderen. Tid til måltider sank derimot noe med alderen.

Personlig hygiene brukes det omtrent en time på, men her er det klare skiller mellom gutter og jenter. Jentene bruker betydelig mer tid enn guttene, blant 13-15-åringene er forskjellen særlig stor. Disse tendensene er nokså sammenfallende både i tallene fra 2000 og 2010. Tiden til måltider (ikke medregnet måltider på utdanningsstedet) er derimot nokså lik både for ulike aldersgrupper og kjønn, og ligger stort sett i underkant av 1 time per dag.

Antall timer til nattesøvn synker med alderen. Mens 9-12-åringene i 2010 sov 9 timer og tre kvarter per døgn, sov 13-15-åringene tre kvarter mindre. I gruppen 9-12 år sov jentene noe mer enn guttene. Blant 13-15-åringene var det liten forskjell mellom kjønnene. Disse tallene varierer noe mellom 2000 og 2010, men tiden til søvn har endret seg lite.

Jenter har mindre fritid enn guttene

Tallene for 2010 viser at barn har godt over en time mer fritid enn befolkningen generelt ( Vaage, 2012a ). På grunn av at jenter bruker mer tid enn guttene på husholdarbeid og på personlig hygiene, får de noe mindre tid til fritidsaktiviteter. I gruppen 9-12 år har jentene 31 minutter mindre fritid enn guttene. I gruppen 13-15 år er denne forskjellen på 39 minutter. Dette har betydning for i hvilken grad og hvor mye tid gutter og jenter bruker på ulike fritidsaktiviteter.

Flest bruker tid foran TV-skjermen

Naturlig nok utfører alle barn og unge en eller annen form for fritidsaktivitet i løpet av døgnet. Den enkeltaktiviteten flest bruker tid på, er å se på fjernsyn, slik tabell 5 viser. Så mye som 84 prosent av 9-12 åringene brukte tid til dette per døgn i 2010 (se tabell 5). I gruppen 13-15 år var andelen noe lavere. Blant de yngste var andelen jenter som så fjernsyn per døgn, noe høyere enn andelen gutter.

Det er ingen stor forskjell mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder tiden de bruker foran TV-skjermen. De i aldersgruppen 9-12 år som så på TV per døgn, brukte i 2010 2 timer og 3 minutter. 13-15-åringene brukte noe mindre. I begge aldersgruppene var det liten forskjell mellom kjønnene.

Færre har sosialt samvær på fritiden

Sosialt samvær er noe de fleste barn bruker tid på i løpet av dagen. I sosialt samvær inngår besøk av andre eller hos andre, samtaler på fritiden, selskap og dans/diskotek, og så videre. I begge aldersgruppene var andelen som brukte tid på sosialt samvær som hovedaktivitet per døgn, noe under 70 prosent. Dette er betydelig lavere enn i 2000, da andelen lå på rundt 80 prosent. Denne nedgangen i sosialt samvær gjelder for befolkningen generelt (Vaage 2012a). I begge aldersgruppene var det en betydelig større andel blant jentene enn blant guttene som brukte tid på sosialt samvær.

Flest aktive med idrett/friluftsliv blant gutter

Omtrent 40 prosent av barna drev med idrett eller friluftsliv per døgn i 2010. Blant de yngste guttene var det en betydelig nedgang fra ti år tidligere (fra 55 prosent i 2000 til 40 prosent i 2010). I begge aldersgruppene var det en klar tendens til at gutter i noe større grad brukte tid på det enn jenter gjorde.

Omtrent halvparten av dem som drev med idrett/friluftsliv per døgn, brukte tid på konkurranseidrett eller trening. På dette feltet var guttene mer aktive enn jentene. Blant 9-12-åringer var det for eksempel slik at 30 prosent av guttene og 18 prosent av jentene brukte tid til dette per døgn. De som brukte tid på denne formen for fritidsaktiviteter, brukte en god del av fritiden sin til dette. I aldersgruppen 9-12 år var tiden 1 time og 38 minutter, blant 13-15-åringer var tiden 1 time og 50 minutter.

Andelen som brukte tid per døgn på underholdnings- og kulturtilbud i 2010, var i underkant av 10 prosent i begge aldersgruppene. Det var ikke store forskjeller mellom kjønnene. Mens 5 prosent av 9-12-åringene var aktive innenfor sang eller musikk per døgn i 2010, var andelen 10 prosent blant 13-15-åringene. Det var ikke noen helt klare forskjeller mellom jentene og guttene i noen av aldersgruppene.

Sju av ti barn spiller eller leker

Mens 71 prosent av 9-12-åringene holdt på med spill og lek, inkludert dataspill per døgn i 2010, var andelen 45 prosent blant 13-15-åringene. I begge gruppene er det betydelig flere gutter enn jenter som brukte tid på denne typen aktiviteter. Når de holdt på med spill eller lek, brukte begge gruppene nokså mye tid på det, mellom 2½ og 3 timer.

Nesten 3½ time dataspill blant gutter i alderen 13-15-år

Barn er svært aktive brukere av dataspill. I 2010 var andelen per døgn 40 prosent blant 9-12-åringer og 33 prosent blant 13-15-åringer. Dette var omtrent samme andeler som i 2000. Tabell 6 viser at det blant 9-12-åringene heller ikke var så stor endring i tiden brukt til dataspill fra 2000 til 2010 (37 minutter mot 42 minutter).

Derimot doblet nesten tiden til dataspill seg for 13-15-åringer i denne perioden, slik at gjennomsnittstiden for denne aldersgruppen i 2010 var mer enn 1 time per døgn. Det er blant guttene vi finner denne store økningen. De 53 prosentene av gutter som spilte dataspill en gjennomsnittsdag, var gjennomsnittstiden som ble brukt på dette, hele 3 timer og 23 minutter. Jentenes tid til dataspill har derimot vært nokså beskjeden både i 2000 og 2010.

Også tiden som brukes på annen Internett-/databruk, har økt fra 2000 til 2010, særlig blant 13-15-åringene - og spesielt blant jentene. Jenter brukte i gjennomsnitt over en time på dette per døgn i 2010.

Spill og lek sammen med andre er også temmelig aldersrelatert. 52 prosent av 9-12-åringene brukte tid på dette en gjennomsnittsdag i 2010. I gruppen 13-15 år var andelen 18 prosent. Dette er temmelig likt tallene for 2000. Her er forskjellen mellom kjønnene atskillig mindre i begge gruppene.

Barn flest driver med idrett

I undersøkelsens spørreskjema ble det i 2010 stilt noen spørsmål om fritidsaktiviteter siste sju dager. Idrett er den aktiviteten som størst andel deltok i. I alle aldersgrupper og for begge kjønn var dette den typen aktivitet flest deltok i, selv om andelen sank med alder, og guttene var mer aktive enn jentene. Mest aktive var gutter i alderen 9-12 år, med 82 prosent. De minst aktive finner vi blant jenter i alderen 13-15 år, med 64 prosent.

En annen type aktiviteter er kulturaktivitetene, slik som korps, kor, teater, dans og lignende. En tredel av 9-12-åringer deltok i slike aktiviteter i 2010. Blant 13-15-åringene var tallet litt lavere. Jenter var mer aktive enn gutter.

Deltakelse i Speideren eller 4H har en lavere andel enn de to forgående aktivitetene. Denne typen aktiviteter synker også med alderen. Blant de yngste er det guttene som er mest aktive. I gruppen 13-15 år er det en nokså jevn fordeling mellom gutter og jenter (se tabell 7).

Færre leser

Godt under 30 prosent av barna brukte tid til å lese blad, aviser eller bøker på fritiden i løpet av døgnet i 2010. (Hjemmelekser og skolegang er utelatt). Mens andelen som leste per døgn i alderen 9-12 år, var 41 prosent i 2000, var den 28 prosent i 2010. Blant 13-15-åringer sank andelen lesere per døgn fra 34 prosent til 21 prosent. I begge grupper var jentene mer aktive på dette feltet enn guttene.

Når de først leste, brukte begge aldersgruppene noe under 1 time i alt på det per døgn i 2010. Jentene i aldersgruppen 9-12 år brukte noe mer tid enn guttene. Dette var ikke tilfelle for 13-15-åringene. Tendensen i disse dataene, og de andre mediedataene i tidsbruksundersøkelsen samsvarer nokså godt med resultatene i Statistisk sentralbyrås mediebruksundersøkelser (se Vaage 2012b ).

Lytter mer på CD og lydfiler enn radio

Lytting på radio og «hermetisk» musikk, slik som vinylplater, CD-plater, lydfiler og så videre er noe man i liten grad har som hovedaktivitet. Ofte gjøres det samtidig med at man har andre aktiviteter. For å få et riktig bilde av denne tidsbruken bør man derfor slå sammen slik lytting, uansett om det er hovedaktivitet eller tilleggsaktivitet (kalt biaktivitet i undersøkelsen).

Det viser seg at i aldersgruppen 9-12 år lyttet 22 prosent til ulike former for lydavspillingssystemer per døgn i 2010, mens 5 prosent lyttet på radio. I gruppen 13-15 år var andelene henholdsvis 24 og 12 prosent. Det er altså atskillig flere som lytter på ulike former for lydavspillingssystemer enn radio i begge gruppene. Tallene viser også at disse formene for mediebruk øker med alderen. Det er også verdt å merke seg at andelen som lyttet på radio per døgn sank fra 11 prosent til 5 prosent fra 2000 til 2010 blant 9-12-åringene og fra 22 prosent til 12 prosent blant 13-15-åringene.

Jentene lyttet mer enn guttene på CD-plater, lydfiler og så videre i 2010. Andelen radiolyttere var nokså lik mellom kjønnene i begge aldersgruppene.

Etter å ha sett hva barn bruker tiden sin til, skal vi se hvordan de oppfatter sin egen tidsbruk. I tidsbruksundersøkelsens spørreskjema ble det stilt noen spørsmål om dette.

Mange barn kjeder seg

I tillegg til at undersøkelsen målte folks tidsbruk på ulike aktiviteter, ble det også stilt noen spørsmål om deres oppfatning av egen tidsbruk. Disse viste blant annet at til tross for at de fleste barn er aktivt med på svært mange ulike aktiviteter, kjeder de seg mer enn voksne. Men kjedsomhet behøver ikke nødvendigvis bare ha sammenheng med mangel på interessante aktiviteter. Den kan også henge sammen med deltakelse i fritidsaktiviteter styrt av voksne, som utføres mer for å tilfredsstille andre enn seg selv (Shaw mfl. 1996).

Det var en større andel av den yngste aldersgruppen som kjedet seg, sammenlignet med de eldre ungdommene. Mens 48 prosent av 9-12-åringene kjedet seg ofte eller noen ganger, var andelen 43 prosent blant 13-15-åringene. Det var nokså liten forskjell mellom gutter og jenter.

Barna er i en annen situasjon enn den som personer i aldersgruppen 45-54 år befinner seg i. Det er denne aldersgruppen som i minst grad opplever at tiden faller lang. Kun 1 prosent opplevde dette ofte og 8 prosent noen ganger. Hele 57 prosent hadde aldri hatt denne opplevelsen. Disse tallene er i stor grad på linje med tilsvarende undersøkelse i 2000 ( Vaage 2002 ). Likevel er det blant 9-12-åringer fra 2000 til 2010 en betydelig nedgang i andelen som kjeder seg ofte.

Fire av ti barn har for mye å gjøre

Deltakerne i undersøkelsen ble også spurt om de pleier å ha så mye å gjøre på hverdagene at de har vanskelig for å rekke alt som må gjøres. Blant 9-12-åringene var det 42 prosent som svarte at de ofte eller noen ganger har for mye å gjøre. I gruppen 13-15 år var andelen 47 prosent. Til sammenligning var det i gruppen 35-44 år hele 75 prosent som svarte dette. Disse tallene fra 2010 er nokså like tallene fra undersøkelsen i 2000 ( Vaage 2002 ).

Ønsker mer tid til venner

De som svarte at de ofte, noen ganger eller sjelden gjerne skulle gjøre noe på vanlige hverdager som de ikke har mulighet for å gjøre på grunn av tidsmangel, ble spurt om hva de først og fremst ville bruke mer tid til. I begge aldersgruppene og begge kjønn var det samvær med venner som i størst grad ble trukket fram. Særlig gjaldt det jentene. Blant dem i aldersgruppen 9-12 år var det 49 prosent som la vekt på dette i alt, 26 blant guttene. Mange vil også bruke mer tid på fysisk aktivitet og andre fritidsaktiviteter. Det siste gjelder særlig de yngste guttene.

Ønsket om å være mer sammen med medlemmer av sin egen familie ble framhevet av en av ti i gruppen 9-12 år. Langt færre av 13-15-åringene ønsket mer tid til dette. I aldersgruppen 35-44 år var det for øvrig 38 prosent som framhevet dette som det de først og fremst ville ha brukt mer tid til. Her er det altså stor forskjell i vurderingen mellom barna og de voksne.

Både ønsket om å bruke mer tid til utdanning og inntektsarbeid øker fra barndom til ungdom. Nesten ingen blant barna ønsker seg mer tid til husarbeid og arbeid med hage, hus og hytte. Det er for øvrig kun 2 prosent av befolkningen generelt som ønsker seg tid til mer husarbeid, så her er ikke barn forskjellige fra voksne. Svarene på hva man gjerne skulle gjøre på hverdager som man ikke har tid til, er omtrent på samme nivå i 2000 som i 2010 ( Vaage 2002 ).

Referanser

Shaw, Susan M., Linda L. Caldwell og Douglas A. Kleiber (1996): Boredom, stress and social control in the daily activities of adolescents, Journal of leisure research , vol. 28, nr. 4, 1996.

Vaage, Odd Frank (2002): «Barn og unges tidsbruk: Jenter og gutter bruker tiden forskjellig», i Samfunnsspeilet 4-5/2002 , Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank: (2012) Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 , Statistiske analyser 125, Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2012): Norsk mediebarometer 2011 , Statistiske analyser 128, Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Tabell 1 Tid brukt til ulike hovedaktiviteter en gjennomsnittsdag, etter alder. 2000 og 2010. Timer og minutter
• Tabell 2 Tid til utdanning blant dem som utførte aktiviteten, etter alder og kjønn. Mandag-torsdag. 2010. Timer og minutter
• Tabell 3 Andel som bruker tid til ulike husholdsaktiviteter, etter alder og kjønn. 2010. Prosent
• Tabell 4 Tid brukt til personlige behov en gjennomsnittsdag, etter alder og kjønn. 2010. Timer og minutter
• Tabell 5 Andel som bruker tid på ulike fritidsaktiviteter, etter alder og kjønn. 2010. Prosent
• Tabell 6 Tid brukt til dataspill og annen Internett-/databruk, alle og etter alder og kjønn. Timer og minutter. 2000 og 2010
• Tabell 7 Andel som driver med ulike aktiviteter på fritiden, etter alder og kjønn. 2010. Prosent